- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
138

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146

Hvordan folk la ut hans færd fik han høre en
dag-han møtte sira Hallbjørn nede paa bryggen. Presten
for ut paa sin braa maate:

«Dum som trold var du, Olav, som tok op igjen med
hende Torhild — hun fik lokket dig til at kjøpe det
usle kottet, og værre var det at du lot hende skille
dig ved det gode giftermaalet.»

«Hvad er dette for snak?» Olav blev ildrød i
ansigtet, «Jeg spør ingen til raads, enten jeg skal kjøpe
jord eller fæste kone — med slikt gjør jeg som jeg vil.»

«Pøh! Jeg tror gjerne at du tror det. Du trodde
visst og du fik viljen din med hende da du gjorde
som hun vilde. Torhild Bjørnsdatter er klokest av
dere to. Vogt dig nu, Olav, at ikke hun gjør grime
til dig igjen av serkebaandet sit.»

Olav svarte harm:

«I hvorsom er — dette raker vel ikke dig, sira
Hallbjørn, saa længe jeg ikke har ligget med hende
igjen? Raad kan jeg vel be mig, hvor jeg vil — jeg
har ikke tigget dig om det!»

Han snudde sig og sprang ned i baaten sin.

Men bakefter blusset en rasende attraa efter
Tor-hild op i ham igjen — dag og nat, dag og nat. Ta
hende til sig bare paa trass. Vilde folk endelig
bry sig med hans stel, saa la dem faa noget at bry sig
for. Og Bjørn — han hadde bannet sig selv at tænke
paa barnet — drevet tankerne tilbake, saa ofte de vilde
gaa den veien. Nu syntes han medett — var det umaken
værd? Saa mangt var gaat paa stel for ham — han
kunde vel likegodt ta det gode som var at faa —.

Han drømte om sin søn, vaaken og sovende. Men
bakom billedet av den hvitlette smaasveinen saa han
det andet hvitlette barn — Cecilia. For hendes skyld
fik han staa fast og negte sig selv det han begjærte.
Det vilde ikke være godt for hende at vokse op i en
gaard, der farens frille stod for styret. Cecilias
fremtid hadde han da endda ikke sat overstyr, og han
vilde ikke gjøre det heller.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free