- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
203

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

203

seret fik han støpt over sig utenpaa kuften, og saa
løp han med øksen i haanden opover og frem paa
kanten av rabben.

Under ham skraadde berget glat ned i tre ganger
mandshøide til den smale landevei i kanten av myren.
Længer fremme svinget den op paa høiden — en ikke
meget bråt kneik, og det var det svake ved denne
stilling, at øverst i kleven var det flatt til begge sider
indover og aapent — moseberg og grissen skog. Her
oppe laa Aasbygger og Saanasokninger, vel hundrede
mand. I kanten av rabben var der bygget op
tømmervelte.

Nedefra hørtes alt det dumpe drøn av ridt og
slaskelyden av hestehoverne paa den opbløtte vei, han
skimtet de første ryttere syd i veien, de kunde ride
tre i bredden her. Ute paa myren synte mørke
kladder av mænd i rend, der grunden bar; det var de
bønderne som hadde ligget paa smaagaarder under
skogbrynet derborte. I det samme drev den første
skuren av piler og haandspyd, men de fleste av
mændene paa myren hadde sigtet for høit, saa skuddene
fløi over hodene paa rytterne og raaket bergvæggen

— en enkelt för ind i lyngen mellem føtterne paa dem
som stod paa rabben.

«For tidlig og,» sa Baard av Skikkjustad og svor

— han stod like foran Olav.

Likevel blev der uro i de ridendes rækker
nedenunder paa veien, nogen hester steilet eller vilde ut til
siderne. De som red i brodden holdt an sine, der
blev ropt bakover og svart. Saa sporet de forreste
rytterne sine hester; de tyktes ville ride videre uten
at ense bondeflokken ute paa myren. Store
vatsdep-ler hadde dannet sig i nattens løp og røbet det vilde
være uvislig at sætte ut mot angriperne tilhest — nei,
nu var der nogen som sprang fra sadlerne, vilde nok
utpaa og prøve en dyst likevel —.

Saavidt Olav kunde dømme i graalysningen talte
ryttertroppen bortimot et gammelt hundrede mand. De

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free