- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
222

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

222

utover broen selv femtende; de kløv over hinderet
midt paa. Han hadde budt til at staa i det forreste
brokastel og valgte ut sit mandskap av unge og sterke
drenger som han syntes saa kvikke ut.

En ung gut — Olav kjendte hans ansigt fra gåterne
i Oslo, men visste ikke hvem han var eller hvordan
han var kommet hit — han kom bærende med et
merke, og Olav svarte leende, jo de fik da reise
det op. Det var et gult merke med Sankt Olavs billede
paa — de hadde tat det ut av kirken; det hørte vist
til et gilde i Oslo.

Solhjulet trillet lysende og lavende over toppen
av aasen, da han stod paa det flate tak i kastellet
og saa og hørte paa at fienden brøt ut av risene
bortover jordet. Den lange jernskjællede række som klirret
dovt og glinset mat i kaldskyggen paa det hvite jorde,
merkernes lysende flekker, stormstigerne og jerngalterne
som de førte — og nu skrattet et horn, og korte rop
lød derutefra — Olav kjendte sit hjerte hamre: det
var fiendehær, men likemeget, glæden over synet løp
i ham som en dyp drik av koldt, sterkt øl.

Han ropte løsenet, løftet skjoldet skraat op over
sig i det samme uten at tænke — gamle vaner
vaagnet op av sig selv i hvert lem og ledd av hans
krop. I det samme de to smaa valslynger som han
hadde paa taarnet knaket, drev ogsaa den første skur av
skudd og bolter fra vestkastellet bortover hoderne deres.

Mændene paa østporten huket sig ned med skjoldene
over hoderne og saa ut av skotgluggerne. Nogen
hester hadde faldt ned, brutt rækkerne og bragt uro. —

«Har de bare fire stiger —?» ropte Olav til sin
sidemand, Oslogutten.

«De mistet nogen opunder Akersnes.»

En skuddregn fra fiendehæren kom flyvende, slog
mot taarnets væg, smeldte i broen bak dem, men
bare nogen faa faldt ned paa taket, og ingen ramte.
Hojende av overmod samlet nordmændene dem op.
Nu drønnet det i bakken av de tungt pansrede hester,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0230.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free