- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
226

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

226

Rytterne kom i bred fylking, og bak fulgte mænd
med ildgryter, bekpander og riskjerver. En bolt fra
sira Hallbjørns bue ramte saa vel at den ene ildgryten
blev sluppet, faldt i bakken og veltet utover.

Ivar Jonssøn og hans mænd hadde faat stablet
sammen hurderne og vraket nede i porten; de stod
bakom med lange huggespyd, klubber og slagstokker
med ljaablad, og bak dem biet mændene, broen fuld,
for at gaa frem, eftersom den første raden av
bønderne skulde bli fældt ned.

Det tredje aataket dundret mot porten og
kastellets skjælvende vægger. Endda engang greiet Ivar
Jonssøn og bønderne at slaa tilbake stormen, og den
vesle sure varmen som laa og røk indved taarnfoten
slukket mændene oppe paa taket med vandgryten som
stod paa det kolde ildsted i taarnet — ingen hadde
rukket at passe varmen.

Igjen trak svenskerne sig litt tilbake, og larmen
løiet av. Fra taarnet kunde de se høvdingerne ride
omkring skarerne, samle sig og raadslaa. Da, medett
ropte presten: «Se!»

Olav snudde sig, saa dit ut hvor den anden pekte:

«Ja nu kan vi hæve op og synge «Nunc dimittis —»
sa sira Hallbjørn.

Ut av smaaskogen derborte brøt nu hesteforspand —
de drog de store valslynger, murgalter og stormbukker.

Ivar Jonssøn lot blaase i luren. Han stod nede
paa broen og ropte til mændene oppe i kastellerne
— silkekjortelen hang i filler utenpaa hans harnisk.
De kunde ikke gjøre mere nu, uten gaa tilbake og se
om de kunde faa brutt av broen efter sig.

Da ljomet det bak dem oppe fra bakken —
lurtoner som svarte Ivars. Det løp som blanke,
klingende baand, slynget sig ut i vinterdagens blaa og
hvite lys. Olav tversnudde — oppe bak
kirkegaards-garen lynte morgensolen paa spydsodder i tæt fylking.

Fryderopene fra den lille bondehæren om broen
blev møtt med et nyt følge av lurtoner. Det var en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free