- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
31

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - II - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

31

litt mutt og egensindig saa hun ut, selv nu naar hun
sov, og de lyslette lange øienfrynser skygget ned paa
kindens runding. Den korte, rette næsen og hakens
brede bue talte om stivsind eller hugfasthet — hun
var for ung til at en kunde si, om det var det ene
eller det andet.

Den ene haanden hendes hang utenfor over
sengestokken — det saa umakelig ut. Varsomt tok Olav
datterens haand, la den opunder barmen. Brysterne
hendes rundet sig fast og fint under kjolens røde uld
saa splitten gapte og det syntes, hun hadde utsydd
bringeduk under snøringens sølvlænke. Ogsaa paa
ærmerne var denne klædningen blit for liten til hende
nu — et langt stykke av haandleddet ståk frem.

Olav stod og saa paa sin datter, til han kjendte
han frøs i morgenkjølen med bare en kappe om sig.
Han bøiet sig, gjorde korstegnet over hende. Saa
tok han op de smaa røde skoene; de var mørke av
væte, av bundvandet i baaten vel — faren satte dem
op paa kanten av den iskolde aare.

III.

Eirik og Jørund for ute i bygden meget, paa
gjesting og til stevner, og ofte var Cecilia med dem; Olav
sa ingenting om det.

Vennerne var vakre mænd, ialfald var de et
vakkert par, naar de færdedes sammen; der fulgte liv og
lystighet med dem, og de blev vel likt. Naar folk traf
Olav, sa de han hadde da faat ære av sønnen.

Eirik var blit svært høi, nu han var utvokset,
langlemmet og storlemmet, men velskapt, hoftesmal og
tynd i midjen, men overkroppen syntes vel bred og
tung — han var blit saa herdebred, og han lutet litt
forover i skuldrene, saa folk sa for skjemt, han var
noget fremtung — men hodet hans var heller litet.

Meget mørk var han blit i hud og haar, og han
hadde et langt og smalt ansigt; anletsdragene var ikke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0035.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free