- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
56

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

56

som hadde ligget under hendes underlige væsen —
saa han blev ræd, stred imot og vilde ikke bli
tvungen til at se alt. At ikke troldet tar dit vene viv,
hadde de sagt, Ragnvald eller var det Gaute —.

Han hadde syntes, hun var ikke som hun skulde
være skjær og urørt mø —. Men han hadde aldrig drømt
om at den som hadde rørt hende, det var Døden —.

Cecilia kom rødøiet ind i stuen næste morgen.
Nei, Bothild hadde ikke sovet stort, svarte hun —
nei hun hadde ikke talt heller, det orket hun nok
ikke — hun hadde visst mistet mere blod denne
gangen end nogensinde før.

Cecilia tok de klærne som broren hadde baaret
kvelden før: «jeg skal ta vare paa dem, faa dem
vasket rene.»

«Jeg faar vel heller gi mig ivei nu,» sa Eirik
usikkert «— tilbake til herr Ragnvald — naar dere har
faat sykdom i gaarden —.»

«Det trænges da ikke?» mente Cecilia undrende.

Eirik sa det samme til faren, da han traf ham
utpaa dagen. Olav studset — saa paa Eirik saa
rart, saa den unge kjendte al sin gamle angst for
faren kvikne og røre sig. Hvis han hadde skjønt
noget — eller Bothild sa noget til ham —. Eirik
blev rød, og rasende paa faren fordi han fik ham til
at rødme. Olav svarte ikke et ord, men gik.

To dager efter var Eirik reisefærdig.

Han vilde avsted tidlig paa dagen. Saa maatte
han gaa ind til Bothild — han maatte byde hende
levvel, før han drog fra gaarden.

Hun laa og hadde røde roser i kinderne, men da
han kom bort til sengen, saa han, at hun var
indsunket i ansigtet, under øinene især. Hun hadde ligget
med et paternosterbaand mellem hænderne, nu gjemte
hun det fort under aaklædet. Eirik kjendte en smerte
som strupte ham, da han saa det.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free