- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
90

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



hænder hos Baard og Signe, og saa ung som hun
var, saa var hun forstandig nok. Men det hadde sat
sig til hos faren likevel som en ængstelse — det som
hun hadde at slegte paa, mor sin, og ham selv, Gud
bedre —.

«Du raader til da, skjønner jeg,» sa Olav sagte.

«Mm — ikke det heller,» sa Baard. «Men som
sakerne staar nu da Eirik er borte, saa vil jeg heller
ikke raade dig fra, Olav!»

Saa da Aake Kolbeinssøn førte frem brødrenes
erinde, hørte Olav velvillig paa ham og viste sig
medgjørlig. Den endelige avtale blev at fæsterøllet
skulde staa i Hestviken kvelden før Sankt Columbans
messedag, og bruden skulde føres til Gunnarsby fire
dager før Lavransmesse.

Olav Audunssøn hadde ikke været inde i
minorit-ternes klosterkirke, siden den blev færdig.

Nu var det lys og frisk maimorgen, og vaaren var
kommet saa tidlig iaar, saa heggen stod i fuld blomst
langs veikanten, da Olav gik opover bakken fra broen
til klosteret. Han var tidlig ute — først i det samme
han traadte ind paa kirkebakken, tok klokkerne i
støpulen til at ringe. De rungende malmtoner like over
hans hode sendte kolde kaarer nedover ryggen hans.

Inde i kirken stod sollyset skraat ind av vinduerne
som brede bjelker, og støvet danset i lyset. Olav
kastet et fort blik omkring sig, men det lignet ikke
noget saan som han husket fransiskanernes kirke —
fra hin kvelden, mørk og kold og øde, uryddig endda
under bygning, med korbuen gapende ind til svart
nat. Nu laa koret i broget sollys — der hadde de
alt faat ind malte ruter i vinduerne — væggene var
malt ut med billeder paa kalken, og hovedalteret var
meget rikt og vakkert budd. Bakom det, længere
inde i koret, skimtet han de brune brødre staaende i
stolene, de var endda ved tidebønnen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free