- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
105

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - IX - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

io5

Igjen kom den kvælende og sprængende smerte i
hodet og i hjertet, og Olav maatte holde sig i
dørkarmen, indtil han hadde mestret vissheten om at
dette ufattelige var sandt — hvordan det nu kunde
hænge ihop —.

Han hadde hat et litet arr der. Ingunn hadde bitt
ham i herden engang av kaathet — en nat da han
var hos hende i buret hendes paa Frettastein. Det
var evig længe siden han hadde tænkt paa det, for
merket var blit næsten usynlig med aarene, og det sat
saa langt tilbake paa akselen, saa han kunde ikke se
det uten han snudde hodet. Men nu piplet blodet
rødt og friskt i de smaa groper efter hendes tænder —.

X.

Olav gik som en søvngjænger i sin egen gaard,
mens Arnesdøttrene og hans frænder og venner gjorde
rede til den store brudefærd. Hele hans sind var
vendt indover, mot mindet om synet. Han maatte
tænke ut hvad det tydet, at hun var kommet tilbake
slik —.

Merket paa skulderen blev ved at blø om
morgenerne. Han kjendte ingenting til det ellers, men hvis
hans tanker nogen stund blev vendt bort fra møtet med
den døde, mindet det sig med en liten stikken eller svie.

Hin fortid laa saa langt tilbake for ham selv nu,
saa han visste ikke længer hvad han husket ret og
hvad som var drøm. Men nu syntes han, at han
husket hun hadde ledd den natten og sagt, at hun
skulde bite merke i sit eie —.

Og var hun nu kommet tor at minde om det?

Nu blev han snart alene igjen. Alt som han hadde
ment at han ikke kunde gi ut av sine hænder, var nu
snart glidd fra ham. Snart stod han like alene i
verden og fuglefri som den gang han selv bandt sig til
sin barnebrud —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free