- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
125

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

129

endda du hverken giftet dig igjen eller tok nogen
frille til dig.»

«Jeg?» sa Olav oprørt. «Jeg var en halvgammel
mand. Og ikke i min ungdom heller kjendte de mig
i portkoners huser eller der hvor terningerne render
over bordet —»

Endda mælte Eirik med fatning:

«Jeg lovet fader Einar, da jeg skiltes fra ham, at
jeg skulde holde mig fra terninger og ovdrik. Vil du
ikke tro det, far, at jeg har lært noget godt og
nyttig dette aaret som jeg har bodd under Sankt
Fransiskus’ tak og bedt hver dag foran Gud selv i
Hans høieste helligdoms mystér?»

• «Ja, ja,» mumlet Olav, noget skamfuld. «Tiden
vil vise det, Eirik — hvor længe du holder fast ved
disse forsætter.»

«Slikt skulde du ikke si!» Eirik sprang op og
gik ut.

Men det var som om det tirret bare Olav endda
mere, at Eirik syntes nu være blit from og sagtmodig.
Aldrig lot han sig egge til at svare vredt igjen, han
hverken skrønte eller skrøt. Faren holdt ham saa
strengt nu, saa Eirik eiet ikke noget han kunde kalde
for sit. Olav selv hadde altid været almissegod, men
intet av det som han gav til fattige og syke fik gaa
gjennem Eiriks hænder. Men Eirik fandt paa raad
— gjorde sine husfæller og folk som for ind og ut
av viken mange tjenester som synte hans litillæte og
gode vilje. Det og ærgret faren, og det ærgret ham,
hver gang han merket at Eirik drog sig bort fra folk,
gik ned i bergene ved vandet eller ind i uthusene for
at læse sine bønner alene. Han bad dagtiderne paa
sit paternosterbaand og Vor Frues smaa timer som
han kunde det meste av nu. Efterhvert opdaget Olav
at Eirik hadde sat op smaa kors her og der i
utmarken omkring gaarden, paa de steder hvor han brukte
at gaa bort og holde sin bøn.

9 - S. U. IV.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free