- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
142

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142

Brødrene tok kjærlig avsked med ham, lovet ham
forbøn — han skulde jo bli ved at høre til deres lag
som broder ab extra. Saa gik han nedover mot
broen — han kjendte sig skamfuld og blottet i den
uvante dragten, han skammet sig for hvert menneske
i platemestergaarden. Og hans hjerte var som
bristefærdig av sorg da han satte seilet og stevnet utover
mellem øerne, alene i den lille baaten som Galfrid
hadde laant ham.

Men da han var kommet saa langt som ut av
Haaøy-sundet, saa igjen de kjendte stederne langs
stranden — nei, nu angret han ikke. Og da han saa
den hvite brændingen om Oksens fot, da han rundet
forberget og stod ind i viken — nei nu angret han
ikke.

Og da han gik opover fra bryggen, tomhændt og
bar — sjøbrisen løp lekende foran ham, saa kornet
paa god-akeren neiet sig som flammer, solen glinset
paa det silkeblanke snerp — Eirik hadde lyst til at
hoppe over skigaren og stryke bygget som vinden
striglet.

Farens kulde gjorde ham mere godt end vondt.
Det kostet paa at skulle gaa her hjemme og være saa
anderledes end han hadde været før. Men det at han
ikke uten kamp fik lov til at leve som han nu tykte
var værdig og ret for en kristen mand, det gjorde
ham tryggere: han hadde valgt ret. Han var ikke
flygtet fra klosteret tilbake til det gamle tankeløse og
makelige livet — der var endda en tredje vei, og den
hadde han fundet, det styrket hans mod hver dag, at
han flk føie det var ikke bare let at gaa den.

Saa vinteren gik uten at Eirik viste mindste tegn
til lunkenhet.

En ukes tid før paaskeuken drog Olav og Eirik
sammen op til Galaby. Utpaa eftermiddagen, da sakerne
var gjort op og Olav sat ved drikkebordet med lens-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free