- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
153

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

153

Eirik braasnudde mot maagen. Men saa svelget
han det svar han hadde paa tungen alt. Det var
ilde nok som det var — blev ikke bedre av at det
taltes om —.

Saa gik de nedover til baaten. Under seilasen
utover vekslet de ikke et unødvendig ord. Eirik var
bare glad til de hadde ikke hat med nogen av
husfolkene, saa Cecilia ikke kunde komme til at faa vite
noget om mandens færd.

Efter kveldsverden om aftenen gjorde Eirik faren
rede for hvordan han hadde røgtet sit erinde: «pungen
med pengene har Jørund hos sig.»

Jørund Rypa reiste sig op:

«Kjære verfar min — sandt at si saa har jeg nok
ikke pengene her. Det bar til slik at jeg møtte en
mand som krævet mig — jeg var blit ham skyldig
halvanden mark sølv — en døl var det, og det er ham
som solgte mig Graagaasen, men han var reist hjem,
da jeg vilde faa ham pengene — saa laante jeg nu
disse pengene dine, saa jeg kunde bli kvit den gamle
gjælden —»

Olav stirret paa dattermanden, saa Jørund blev litt
forvirret:

«Ja vi lekte med terninger litt og — jeg er saa
vant til at heldet følger mig naar jeg kaster; jeg hadde
ventet jeg skulde vinde saa meget, saa jeg kunde git
denne Simon det jeg skyldte ham —. Men her er dette
staupet som er værd meget mere end det sølvet jeg
har laant av dig —» Jørund tok et vakkert litet staup
ut av kjortelfolderne, stillet det paa bordet foran sin
verfar. «Du faar ta dette —»

Olav grep staupet, krystet det i haanden — saa
kylte han det ret i synet paa Jørund Rypa.

«Jeg har ikke bedt om staupet dit. Sølvet mit vil
jeg ha — og ikke mere og ikke mindre!»

Eirik hadde sprunget op. Et nu saa han noget i
Jørunds ansigt — og han blev gjennemisnet av angst
— dette skulde ikke ha hændt!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free