- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
183

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

183

Han tok hesten sin, leiet den frem gjennem
staur-ledet i skogen. Saa maatte de vel si farvel —.

«Du har sotet haanden din —» han holdt den
indi begge sine. De stod og saa paa hinanden,
smilte litt. Hun gjorde ikke motstand, da han drog
hende tæt hen til sig, og saa slog han armen om
piken og kysset hende paa munden.

Hun lot det ske; da kysset han hende over hele
ansigtet, krystet hende fast ind til sig — til han
merket hun stred imot:

«Eirik — nu faar du slippe mig

«Aa nei —?»

«Jo — slip nu!»

Han slåp: «Er du vred nu, Gunhild —?»

«Aa jeg vet ikke.» Saa tok han hende indtil sig
igjen. Fort slog hun sine armer om hans nakke et
tak: «Men nu maa du ride — nei, nei, hvad gjør
du —»

Han hadde stukket en haand ned under
halsring-ningen paa hendes kjortel, klemte den mot hendes
silkeglatte bryst et øieblik. Halvveis leende og
halvveis forvirret støtte hun ham fra sig, fisket op den
haarde og kolde ting han hadde sluppet ned under
hendes klær:

«Nei Eirik — denne skal du ta tilbake — saa
stor gave tør jeg ikke ta imot av dig endda —» hun
rakte frem guldspretten som han hadde tat ut av
skjortelinningen sin.

«Jo.» Han svang sig i sadlen; da hun kom bort,
rakte ham spydet hans med den ene haand og vilde
tvinge paa ham guldspretten med den anden, bøiet
han sig og streifet endda engang med sine læber
hendes glatte, kjølige pande. «Du skal ha den —
og du skal gjemme den, til du kan bruke den!»

Saa lot han hesten gaa. Gang paa gang snudde
han sig, nikket til hende. Idet han saa det sisste av
hende, da stien svinget ned i tykningen, løftet
Gunhild sin haand og vinket til ham.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free