- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
201

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

201

Torgrim med de to unge sveinerne, Torgils og
Sigmund, tok hjemover næste morgen, straks de hadde
faat morgenbiten. Dernæst sendte Olav bud ut, at
de skulde sadle hestene til Guttorm og ham. Eirik
bragte mændene deres ytterplagg og vaaben. Guttorm
gik ut først, Olav vilde følge, da bad sønnen:

«Far —!»

Olav saa op i den unges hvite, fortvilede ansigt.

«Du faar mindes, far — det var ikke jeg som kastet
mine øine paa hende — Gunhild. Det var dere, du
og Berse, dere vilde dette. Vi visste begge to, da vi
blev kjendt, hvad deres vilje var — at vi skulde fatte
godvilje til hinanden. Husk paa det, naar du taler
med far hendes —»

Olav rystet paa hodet:

«Det du tænker paa, Eirik — det kan aldrig bli.»

«Aa jo!» Han knuget sine hænder sammen. «Nu
vet hele bygden det skal bli gjestebud til Agnesmesse.
Vinder dere noget paa det, dere, om dere sætter alle
folk paa gang med snak, fordi det ikke blir av —.
Tænk paa det, far, om ikke du vil tænke paa andet!
Vær ikke for strid, naar du taler med Berse —»

«Det er meget du ber mig om, Eirik,» sa Olav
sagte.

«Det gjælder ogsaa meget for os —»

«Kan jeg, saa skal jeg tænke paa det,» sa Olav
som før.

«Det er ikke stort du lover,» hvisket Eirik.

«Ingen anden vilde jeg love saa meget, søn —»
Olav gik ut, og Eirik fulgte.

Guttorm sat alt i sadlen. Eirik gik bort for at
holde farens hest, mens han steg op; da traadte
Cecilia ut av fruerstudøren. Hun var klædt i sin
mørke, skindbremmede hættekappe. Spædbarnet bar
hun i armene, og Kolbein gik ved siden av og holdt
moren i kaapen.

«Vil du lægge sadel paa Brunsvein til mig, Eirik,»
bad hun. «Graaen min er blit halt paa den ene bak-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free