- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
223

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

223

ene hjørne. Han hadde draget frem en gammel ard
og holdt paa at færde noget rask som han hadde
fundet sammen, saa han kunde faa spændt Rauden
for. Den side kappen og den blaa helligdagskjortel
laa paa bakken, og Eirik stod i bare en rød
vadmels-skjorte, lendebrok, men lange hoser og ridestøvler.

«Skal du pløie i de støvlene?» spurte Eldrid.

«Nei, kunde du laane mig noget andet at ha paa
føtterne, saa var det bedre.»

«Hvor gammel er du, Eirik Olavssøn?» spurte
Eldrid.

«Aa — jeg er ikke ung — niogtyve aar.»

«En skulde ikke tro du var nitten.»

«Da jeg var nitten,» mælte Eirik leende, «var jeg
meget mere klok — som folk regner.»

Sent paa eftermiddagen sa Eirik at han vilde ride
nordover — om han skulde se noget eller møte nogen.

«Hvordan har du tænkt at hun skulde komme hit,»
spurte Eldrid.

Eirik sa, han visste ikke — kanske hun hadde
nogen paa gaarden som var hende tro.

«Jeg tror at du tror, hun kommer!» Saa sa hun:
«Det blir sent før du kommer tilbake da?»

Nei, sa Eirik, Rauden var træt saa — «— men jeg
kan gaa ind og lægge mig paa laaven, der jeg laa inat.»

«Nei,» sa Eldrid kort, «det er ikke ofte vi har
gjester her, men siden du nu er kommet hit, saa vil
jeg ikke at du skal ha det anderledes end det er
sømmelig. Jeg gjør rede til dig den nedre sengen og
stænger ikke døren —»

Det blev allikevel senere end han hadde tænkt,
før han kom tilbake. Det eimet hvitt av vandet og
myrerne, da han red utover fra vatsenden; paa
gaarden var alt stilt. Eirik listet sig ind. Inde var det
lunt og mørkt; han skjønte at Eldrid var iseng.

Han hadde ikke faat sagt sine tider siden prim,
saa knælte han ved sengefoten og bad — syv pater-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free