- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
226

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

226

Den syvende dagen skyet det over — der hadde
gaat nogen skurer, men mot kveld gløttet aftensolen
ind over Neset. Eirik stod og saget op nogen
stokker som laa borte paa vedbakken — fra der hvor han
stod saa han Eldrid i fjøsdøren : hun lokket ind kjyrne
sine. Sisst kom den vesle raggete elggraa stuten, det
sa svæp! i den opbløtte fjøsbro. Eldrid tok imot den,
la sine hænder paa kinderne dens og bøiet panden
kjælende ned paa oksens hode.

Eirik gik ind for at ta paa sig kjortel og kappe.
Der stod mat til ham paa sengetrinet — hun gjorde
det slik nu, saa han fik litt, før han red ut. Han
hørte ikke at der kom folk, før hestene var like
utenfor stuen — da for han op og sprang ut i ytterdøren.

Utenfor, der nu skurer av solregn glitret i luften,
hadde to mænd steget av hestene. Den anden, en
ung svein, svang sig op paa sin, tok husbondens ved
bigslet og sprængte nedover i jordet, men den første,
det var en storfeldt, staselig ældre mand, det var
Guttorm fra Draumtorp, han skyndte sig i hus for
regnet.

«Det er næsten mere end jeg hadde ventet,» sa
han idet han steg ind i Eldrids stue, «at du skulde
være her!»

Eirik var blit hvit i ansigtet:

«Kommer du!»

«Ja det er mig som kommer. Saa vel vil Gunhild
dig endda — skjønt Gud vet hvad du var værd! —
saa hun vendte sig til mig og hverken til sin far eller
brødrene sine. Du kan vel tænke det selv, de hadde
ikke møtt dig uten dragne sverd i hænderne —.»

«Jeg vilde likt det bedre —.» Uvilkaarlig førte
Eirik haanden til sverdhjaltet.

«Ti med slikt snak! Kan du vente vi skulde tro
stort paa manddommen din — er det mandsfærd at
du vilde lokke det unge barnet ut av hendes frænders
vern — til et slikt bøie som dette —.»

«— det er søster hendes gaard —.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0230.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free