- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
230

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XVI - XVII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

230

Eirik klædde av sig saa meget som han pleiet at
ta av sig om nætterne. . Men saa blev han sittende i
bænken ved fotenden av sin seng, med armen omkring
hesthodeplanken, stirret bort i varmen som sank
sammen paa ildstedet. Eldrid laa alt under feiden oppe
i sin seng. «Læg dig nu,» bad hun etpar ganger, og
Eirik svarte «ja,» men blev sittende.

Saa for hun ut paa gulvet igjen og kom bort til
ham, barbent, i den grove, mørke underkjortelen. Hun
grep ham i skuldrene, tvang ham til at sitte opret,
saa braatt saa nakken hans klask i stokken bakom:

«Sit ikke slik og stir!» sa hun utaalmodig. «— Du
har visst ikke litet at lære du, Eirik!»

«Lære —» han tok op om hendes haandledd.
«Skal jeg lære av dig kanske?»

Hun saa ned i hans forvridde ansigt. Hendes
næsebor videt sig ut, og øinene blev store:

«Aa ja — jeg kunde lære dig mangt —»
Saa rykket han hende ned til sig, knuste hendes
brustne mund med kys.

XVII.

Like siden han var i klosteret hadde Eirik pleiet
at vaagne hver nat ved den tid, da brødrene stod op
for at gaa til ottesang. Og det gjorde han nu og,
han sov i Eldrids arm.

Nu gik vækkeren gjennem dormitoriet, hvisket
«Bene-dicamus Domino», og mændene svarte sit sagte «Deo
gratias», idet de gled ut paa gulvet. Han hadde selv
været en av dem, som nu toget stilt ned i det lyse
kor for at synge lovsangen mot dagsprettet; han hadde
selv knælet og bedt fra det første skjære gry av
morgen indtil solen raadet i al sin magt og alle
mennesker var kommet ut til sit yrke. — Og nu var han
streifet hit, og det som denne kvinde hadde lært ham
var slik, saa han hadde kjendt et gufs av Helvites

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free