- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
239

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XVII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

239

«Straak er du, og aldrig blir du andet end straak
og farende fugl. Jeg klager ikke over dig — du er
som du er alet til. En taape var jeg som trodde gang
efter gang, at det sisste hugskott som kom over dig
skulde vare —. Jeg trodde dig da du sa du vilde
være munk, jeg trodde dig da du sa du vilde bo i
Saltviken og bygge gaarden der, jeg trodde dig da
du tyktes ha sat din hug til Gunhild Bersesdatter —

— Men ett hadde jeg ikke trodd om dig — at du
vilde ta en slik ussel hevn over Berse. Som du strøk
avsted og frilletok datter hans som sat slik i det saa
du visste, ikke en mand vilde verge hende —.»

«Jeg har giftet mig med Eldrid, far.»

Da faren ingenting svarte, sa Eirik igjen:

«Det trodde jeg dere hadde hørt — siden presten
vor maatte spørre sig for om mig her i mit eget sokn —»

«Jeg hørte om det. Men jeg tænkte du vilde vel
gjøre som du pleier — som du gjorde da du skulde
gi løftet i klosteret. Men det er værst for dig selv.
Gud vet hvordan du vil fare at den dag da du tar til
at trykkes av et baand som du ikke kan bryte.»

Eirik stod stille og saa paa faren. Igjen syntes
han undrende — det var jo sandt alt som faren sa,
og likevel visste han, men sandheten er nu
anderledes —.

«Jeg laster ikke hende», sa Olav bittert. «Ikke vilde
jeg ha gjort det som Berse gjorde — git et ungt og
fagert barn til en gamling som hadde to koner under
mulden alt — og fæl saa han ut med de digre hvite
kulerne paa skallen som grinte ut av tuvsehaaret hans,
og aldrig har jeg hørt at han gjorde vel mot noget
mandsbarn. Andre koner hadde kanske gjort like ilde
som Eldrid, hadde de ikke været ræddere av sig end
hun —.

— Og rimelig er det at hun vilde giftes med dig,
naar hun kunde faa det til. Men likevel vil jeg ikke
at en slik kone skal sætte sig her i mor dins sæte
eller gaa foran søster din her i Hestviken — ikke saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free