- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
254

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

254

Litt efter blev hun het som en glo over hele
kroppen, fik nogen stygge hosterier, og saa tok hun til at
mumle i ørsken, jamre sig og kaste sig hit og dit.
Nogen dager fremover laa hun og var svært syk.
Den første kvelden, da hun var litt bedre og hun saa
at manden kom ind med melken, spurte hun efter
Ragnhild. Eirik lo og sa at kjærringens vrede gjaldt
dem begge — ingen visste hvorfor — saa hun sat i
sin krok, og han hadde stelt.

«Nei Eirik, nu blir det for ilde — melke og maake,
det er ikke karlmands yrke.»

«Hvem trodde du melker i klostrene?» spurte Eirik
leende.

Dagen efter kom Gaute Virvir, Eiriks gamle ven
hjemmefra. Han hadde et erinde ute i bygden, og
saa var han kommet paa at han skulde se bort til
Neset. Han traf Eirik ifærd med at gi kjyrne. Eirik
tok imot gjesten saa godt som han kunde, mens
hustruen laa syk. Gaute hadde netop faat dom imot
sig i en eiendomssak, saa han var mørk i hugen og
berettet likt og ulikt hjemme fra bygden med en mine
som om alt var ulykker. Olav sat i Saltviken, og
Cecilias sisste barn var dødt like efter daapen, og
Gunhild Bersesdatter var herr Magnus’ frue og sat i
fru Ingebjørgs bur — ridderen var en av hertugindens
tromænd.

Eirik syntes, alt i alt var det ikke daarlige tidender
han hadde faat hjemmefra. Det var synd paa Cecilia
som hadde mistet et barn. Men det lot til at de
greiet sig like godt derute uten ham; faren og Cecilia
styrte det hele sammen, skjønte han, og Jørund fik
late som han styrte — da var han vel mere
omgjæn-gelig.

Tre somrer hadde han levet her, og nu var snart
den tredje vinteren gaat til ende — Eirik tænkte paa
det, en kveld han stod i forstuedøren og saa ut i den
graablaa kveld. Hele det solvendte’" neset laa med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0258.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free