- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
280

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

280

vi dømmer at de brødrene vore er ringere som orker
mindre av faste, nattevaak, frost og svepeslag. Vi
kan ikke gi Vor Drotten likt tilbake for den pine
Han taalte, hudflængning for hudflængning, saar for
saar — naar vi tugter vort eget legeme, maa vi vogte
os vel saa vi ikke dømmer, at vi kappes med Ham.
Men om andre byder til at hudflænge os, saare eller
hæde os og gi os i bødlernes hænder, da skal vi bære
slikt med glæde og komme i hug at vi nyter en hæder
som vi er uværdige til —»

En regnskur pisket mot kirkens vinduer. Olav
hørte det blaaste op nu —. En tanke var kommet
op i Olav — skulde han si til Finn Arnvidssøn hvad hans
erinde var i Oslo? Selv om denne sak var slik, saa
han kunde ikke gjøre et gyldig skriftemaal for andre
end biskopen, uten han var døende — han kunde si
til Finn, at han var her for at skrifte en gammel
blodskyld, et løndrap som han hadde øvet netop den
gangen de skiltes sisst, da Finn var gut endda; nu
husket han at han hadde sagt farvel til sveinen
utenfor skolehuset den dagen han tok ut paa færden til
Miklebø. Det vilde være det samme som at kaste
broen av bak sig —.

«Da bærer vi korset i hugen, naar vort hjerte
kvider for andre mænds mén eller synd, som Sankt
Paal mæler om: Hvem er saa syk, talte han, eller
vildet, slik at ikke jeg kjender hver mands mén i mit
bryst. Gode brødre, vi tør ikke ved at undres, om
Drotten lægger det paa os at bære andre mænds synd
og sorg eller sone det som vore brødre har brutt,
endda Han har sonet alt for os alle. Men naar vi
fristes til at spørre, hvi skal vi da sone, da bør vi
mindes, at Han bærer himler og jord som en ball i
sin haand, men Han værdigedes at lægge bort sin
almagts kongekaape og klæ sig i Adams fattige kjortel.
Han segnet overende i veien, da Han bar korset ut
av Jorsalborgen, saa Simon av Kyrene skulde faa den
storvinding som det var, at han blev holdt værdig til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free