- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
284

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

284

hadde øvet brøt hende ned, og han tok sig for at
bøte en uret med en anden. Han skulde ha verget
guttens ret fra først av — til at kaldes Ingunn
Stein-finnsdatters søn, omend uegte, til arv hos sin mor og
støtte og vern av sin mors mand. Hadde han været
som Arnvid, saa hadde han bare spurt hvad som var
ret; været mand for at leve med en lokket hustru,
hædre hende som han hadde git sin tro for Gud, og
elske den som han hadde git sin kjærlighet fra han fik
vett til at holde mere av ett menneske end av andre.

Ja, han hadde kanske hat mod til at høre efter
sit eget samvit som bad for Teit: gapen vet ikke
selv hvad han har gjort, han er bare en slik uvettig
hvalp som du selv var den gangen du gik til din
brudeseng i barneskoene endda —.

Men hadde han gjort synden, saa vilde han ialfald
ha hat mod til at staa ved den: jeg selv løi mig fra
det at jeg hadde krænket min fosterfar, da jeg var
ung og tankeløs og yr, men den mand som var saa
tankeløs saa han krænket mig, ham slog jeg ned. For
jeg tykte ikke jeg kunde leve, hvis jeg lot det uhevnet,
at en anden mand hadde flekket min ære. Jeg trodde
det skulde være lettere at leve utsulket, naar jeg selv
hadde flekket ut min ære — bare ingen fik vite om
flekken. For en slik saks skyld blev jeg Judas mot
min Herre, rustet mig med de haardeste synder, bare
de var saa haarde saa jeg kjendte de trykket min
vekhet som et harnisk.

Saa ræd hadde han været for menneskenes dom
— han som hadde trodd om sig selv han var
likeglad med hvad folk dømte om ham. For han attraaet
ikke en bygdehøvdings magt over dem, ikke at bli
rik mellem dem, hvis han skulde fare med slughet og
mykhet for at vinde rikdom, ikke venskap med nogen
mand som ikke han likte til bunds, ikke slik lykke
som gjør en mand fet eller lat — han hadde bare
attraaet at staa der mellem dem, som eken over
krattet —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0288.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free