- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
320

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Hevnersønnen - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

320

op kroppen. Han var søvnør og tok haardhændt
klosset, saa Olav kunde ikke trænge tilbake en lav
jammerlyd: smertegnisterne tok til at vrimle indi ham
igjen.

«— det er bare blod og blodlevrer —»

«Han er utsvett. Bedst at jeg brer mere paa ham —»
Eldrid hentet en skindfeld.

«Skal jeg bære dig ind, far — i sengen inde i
stuen?»

Olav virret negtende med hodet — han laa
kraftløs op mot hodedynerne.

«Jeg faar lægge mig hit ind da — det er
maadelig han er alene inat,» sa Eirik til sin kone.

Olav virret med hodet igjen, løftet den friske
haanden avvergende.

De to gik ind og la sig. Smerterne sank
tilbake til det syke sted igjen noksaa fort — da han
hadde ligget urørlig en stund, var det ikke saa vondt
længer. Gid de bare hadde tænkt paa at gi ham en
drik av noget —. Og det blev hett med denne
feiden — Olav vraket den ned paa gulvet.

Ellers hadde han ikke saa vondt nu. Bare smerten
som sat oppe under ribbenene og likesom dønnet ind
i brystkurven for hvert aandedrag han drog. Om litt
syntes han at kroppen hans var en gammel farkost
som laa halvveis sunket ned ved stranden, og for hver
bølge som løftet den løsnet bordene mere og mere
fra spanterne, og hans aand var likesom en fugl og sat
paa en tilje som laa og skvalpet indi den raatne baaten,
og naar den helt skiltes at og drev bort, skulde fuglen
fly sin vei. Men efterhvert skvulpet strømmen ham
isøvn —.

Han vaagnet av tørsten — han hadde ikke saa
vondt nu som han følte sig ilde, og den stinde og
kolde lugt omkring ham av gammelmand og død
plaget ham selv. Han kunde ikke huske om han
hadde drømt eller hvad, men ut av søvnen var han
kommet med en kjendsel av at indi det utslitte og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0324.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free