- Project Runeberg -  Bakkehus og Solbjerg. Træk af et nyt Livssyns Udvikling i Norden / Anden Bind /
308

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Tr. Fr. Troels-Lund
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

308

han i dette Digt til Fasthed i Haab og fælles Maal i Virke. Den
indre Ild og Viljens usminkede Djærvhed giver sig allerede
tilkende i hans Tiltale til Danmark. Som bekendt er det en
fælles gammel Skik hos de fleste kultiverede Folk, hvor stridbare
de end er eller har været, at betegne deres Fædreland ikke som
Mand, men som Kvinde. Dette staar uden Tvivl i Forbindelse
med den ovenomtalte religiøse Forestilling om en Fylgje, der
her overføres paa det hele Folk i dets fortsatte Bestaaen. I
Overensstemmelse hermed opfattes i hvert enkelt Folk denne
Kvinde ganske vist som dets Moder, men — ligesom Jomfru
Maria — tillige som bestandig ung og skøn. De fleste Folks
Fædrelandssange gaar netop ud paa at prise hendes Ungdom
og Skønhed.

Med dette i Erindring vil det forstaas, hvor usædvanlig,
lige-løs-paa og voldsom denne Digters Tiltale til Danmark var.

Bråt af Slaget rammet,
Kastet haardt til Jordi
Ligger brudt og lammet
Du, vor gamle Mo’er.

Hvorfor „gamle"? „elskte" Mo’er passede jo ligesaa godt i
Versemaalet og langt bedre til gængse Talebrug. Men hverken
Digter eller Danmark havde Tid til Festudtryk. Hun svarer
ham ligesaa upyntet og ligefremt:

Søn! Elendig, ussel,
Hjertet fuldt af Nag,
Tænker jeg med Blusel
Paa mit Nederlag.
Men trods Ve og Vaande,
Trods hver bitter Skaal
Holder fast i Haabet
Jeg mit Fremtidsmaal.

Under Beskrivelsen af dette bliver Fædreland og Digter begge
unge paany. Glødende Haab og fast Vilje har undfanget og
formet disse Linjer:

Faar ved Fredens Frugter
Først mit Saar jeg lægt,
Snart jeg mig optugter
Da en Helteslægt:
Ynglinger i Plade,
Drenge klædt i Staal,
Mænd med faste Hjerter!
Det er Danmarks Maal.

Dernæst jeg opdrager
Mig en Pigeflok,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:20:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bakkehus/2/0318.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free