- Project Runeberg -  Værker i Mindeudgave / Sjette Bind /
156

(1920-1921) Author: Herman Bang
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ti Aar - Osvald udi Bergen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HERMAN BANG 156
Skuespils Moderjord, og her lever endnu de Holbergske
Mennesker.
Og netop her, hvor dog Skuespillere vokser af Jor-
den, spilles Mesteren slettere end nogetsteds.
Man kan tro at skimte Grunden.
Thi med den i København udarbejdede Tradition kan
Skuespillerne ikke finde sig til Rette. Den modsiger
noget hos dem selv, og den træder dem muligen imøde
som Unatur.
Og til en kunstnerisk Revolution, hvor de brat gen-
gav Holberg i Bergensisk Lignelse, føler man ikke
Mod.
Hvor skulde man vel ogsaa faa Mod til saadan noget
som Revolution under saadanne Forhold som dem, hvor-
under Scenekunsten her lever? Hvor Kunsten og
Kunstnerne slider med samme Næringssorg?
Bergen har rejst sin største Søn et Mindesmærke af
den døde Bronce. Det har man for Skams Skyld gjort
for den Afdøde. Men den levende Holberg har man
glemt. Ham lader man sygne hen i det Skur, som Ber-
gen kalder sit Theater.
Og den Fremmede, som ser Manden af Bronce og
hører, at han var Skuespildigter, vil, naar han har set
Theatret, sige : Denne store Mand var dog altsaa ikke
saa stor, at hans Skuespil kan spilles mer.
Thi ellers vilde vel hans Fødeby bygge en Skueplads,
der kunde huse ham.
I København sidder Holberg symbolsk uden for Thea-
tret. I Bergen har man saagar maattet flytte ham hen i
en helt anden Kant af Byen. Man kunde ikke være be-
kendt, at Mesteren skulde faa Øje paa sit eget Hus . . .
Naa, alt det var en Digression.
Det blev i det lave Træhus i Bergen, at jeg for altid
begravede Tankerne om Theatret . . .
De otte Hundrede havde hysset saa altfor stærkt.
Og dog var det paa et hængende Haar blevet ganske
anderledes. Der fandtes i en nordisk By en Theaterleder

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:24:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bang/6/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free