- Project Runeberg -  Værker i Mindeudgave / Sjette Bind /
192

(1920-1921) Author: Herman Bang
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ti Aar - En Juleaften i det Fremmede

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HERMAN BANG 192
og vi Værter sad mest og saå noget aandsfraværende
paa de mangeartede Tallerkener.
Gamle Veith var som i en Rus. Han bragte Fade ind
saa vældige, som var han endnu ved Marketenderiet, og
skulde han bespise en Halvdivision. For hvert nyt Fad,
han bragte, skinnede hans Ansigt, som slog han Døren
til et Juletræ op for en Børneflok.
Han bød Karperne rundt — der var Karper i Surt
og Karper i Sødt — og han pludrede
:
— Ja, ja, Hr. Pianisten vidste nok, at det var czechisk
Mad saadan som man fik den . . . jo, jo, Karper er Fe-
stens Mad ... fra Smaa . . .
Han nødte os ustandseligt til at spise sine blaa Fisk.
Svedskesaucen var hans Yndling.
— Det kunde nok være, de havde syntes om Sved-
skesaucen, Tropperne, i Seksogtres . . . Men svært i
det Hele, svært, hvor de Preussere aad . . .
Det var i Seksogtres. Hr. Veith havde været ved
Marketenderiet.
Og han begyndte med sit Fiskefad i Haanden paa en
lang Fortælling om alt, hvad de Preussere kunde æde.
— Man fik jo en Gylden for Døgnet for hver Mand,
men passes paa maatte der. For de Karle aad, hvad de
saå.
Men Veith havde sin Fremgangsmaade : Naar de nu
kom i Kvarter, var de jo, forstaar sig, saa sultne som
graadige Ulve
:
— Men saa, siger Veith med Fingeren op mod Næ-
sen, mens han kniber Øjnene sammen : lod man dem
bare stoppe sig, hvad de stoppe sig kunde — saa de for-
aad sig saagu’ det første Døgn . . . Saa blev de de næste
Dage meget klejnere i Appetit’en . . .
Veith ler højt, den List er hans Livsbedrift. Og vi
andre maa le med — vi har hørt Historien de tyve
Gange.
— Ja, ja, siger Veith, taalmodige var de nu og rare
som Børn ... De gik saamæn Mutter tilhaande, som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:24:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bang/6/0198.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free