Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 135 -
alt deiset unda, stupte ned i usynligheten. Vekk,
bort fra det lyse landet som igjen kom seilende
mot mig. Lykkefølelsen ryddet veien for mig.
Vi skulde gå bånd i hånd og møte mor og far
og mig selv på kjøpet, gutten Bjørn, som hadde
sittet og ventet på mig så altfor lenge, syntes
jeg var kommet hjem.
Willy, som et øieblikk hadde vært ute, traff
mig gråtende på sofaen. Midt oppe i dette
kom vår vertinne inn og sa dirrende at hun
ingen tyv var. Vi bare glante. Da revnet Willy
uten overgang og sprutlo. Vi hadde merket at
vår kaffe i posen var minket påfallende i det
siste. Willy skrev en seddel og la ned:
«La vår kaffe være i fred.»
Willy brølte til mig:
«Kaffeposen.»
Da fikk jeg mitt anfall.
«Hvordan i allverden kommer De ned i vår
pose?» storlo han til vertinnen.
Hun merket med en gang sin dumhet.
«Jeg vilde — jeg hadde–Jeg er ingen tyv.»
Hun gikk aldeles rasende. Vi lot siden som
ingenting. Og hun med.
Nei nettop nu var der andre ting å tenke på.
Willy var sensasjonelt oplagt. Jeg splitrende,
jublende.
Stueklærne røk av oss. Hit og dit slengte
vi dem. De slappe buksene og de lappete jak»
kene. Et bedrøvelig uryddig syn. Et billede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
