Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 265 -
«Når skal jeg så lære kjærligheten å kjenne?»
Da åpnet hodet lebene og svarte med hul
stemme:
«Imorgen.»
Hun skrek og falt.
Teppet også.
Klakken var plutselig rent personlig overvei«
dende ivrig. Hele huset hjalp til.
Det var beroligende å se den halshuggede
gamle komme frem og bukke med hodet på.
Plutselig hadde Frits sine muntreste gutteøine.
«Pass nu på, Bjørn,» sa han.
Langs den øverste rad gikk der et lite stål«
gitter. Det var til beroligelse for dem som følte
sig svimle. Når den vesle klakkchefen berørte
gitteret med sin stokk var det tegnet til klakken
at den skulde arbeide. Ett slag, en passelig
begeistring. To slag det dobbelte. På scenen
begynte dronningen å lære kjærlighet utenat,
under gråt og tenners gnidsel. Uten spor av
grunn raste plutselig klakken i veldig begeistring.
Vi så de blev urolige dernede. De gløttet op
til oss, mens de laget elskovsgry. Den vesle
svarthårede klakkchefen hoppet som et esketroll
op fra benken og hvisket hest de forferdeligste
skjellsord til sine klakkdrenger. De fektet rundt
i luften og forsvarte sig temmelig høit. Der
blev hysset oppe og nede. Allkjærligheten på
scenen holdt på å gå istykker. Frits lutet sin
svære kropp frem imot mig og lo inn i øret mitt:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
