Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Eng, Helga: Trekk av barnets sjeleliv med hensyn på forsømte harns opdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
112
og (ormaning. Straffen virker ofte bare i øieblikket; men deres
forestilling om straffen har ikke sterk nok følelsestone til a avholde dem fra å
synde påny. Dessuten er de ytterst mottagelige for slett påvirkning fra
de normale vanartede barn, som blir deres førere. Den beste måte de
kan opdrages på, mener Ziehen, er tidlig og vedholdende å venne dem
til gode vaner.
Men når det gjelder normale og mottagelige barn, er det altså
overordentlig viktig for den moralske opdragelse, at deres forestillingsliv
blir rikt utviklet. og særskilt må man ta sikte på de høiere
forestillinger. Det er ellers en vanskelig opgave. Moralprekener, en tør abstrakt
moralundervisning har jo liten virkning. Så har man prøvet å berike
deres moralske forestillingskrets gjennem fantasifulle og anskuelige
moralske fortellinger. Denne vei har den hekjente moralpedagog Foerster
siått inn på, og hans bøker om ungdommens moralske opdragelse har
fått stor utbredelse. Det kan også være en god måte, især når det
gjelder å utvide deres moralske forestillingsverden, og det kan jo også virke
på deres handlinger. Men det eneste som virker sikkert, er nok hvad de
selv oplever.
Også bortsett fra det rent moralske tankeområde er et rikt og
velordnet forestillingsliv, en øvet tenkeevne. av den største betydning for
karakterdannelsen. Særlig viktig er den vurderende tenkning, at
barnene er vant til å veie personer, ting, handlinger mot hinannen og å
prøve å avgjøre hvilken av dem er å foretrekke; å bedømme hvad det
bør gjøres i en bestemt situasjon; at de har vane til å tenke over årsak
og følge, ikke bare de nærmere følger, men at de prøver å gjøre sig
klart hvad en handling muligens kan dra efter sig frem i giennem tiden,
så langt frem som mulig.
"Følelseslivet hos barn er lite undersökt, og vi vet ikke meget om
det. I almindelighet kan vi si at de enkle, oprindelige, usammensatte
følelser og affekter helt fra begyndelsen er sterkt fremtredende hos
barnet; mens de høiere, mere sammensatte følelser, de som er avhengige
av forestillingslivets vekst. først efterhånden utvikler sig. Affektene har
hos barn et hurtigere forløp enn hos voksne, de er snare til latter og
snare til gråt; deres stemningsliv er mere vekslende. En langvarig
affekt som hat. eller en varig stemning, som melankoli, er derfor ikke
naturlig hos barn. Det har vært uenighet om lyst- eller ulystfølelsene er
de fremherskende i barnets tilværelse. 1 almindelighet forestiller man
sig barndommen som en mere sorgløs og lykkelig tid enn den egentlig
er; barnet kan ofte være dypt ulykkelig — især fordi det føler sig
så hjelpeløst. Ulystfølelsen virker hos barn likesom hos voksne
hemmende på livsvirksomheten. Ulystfølelsen kan også få en skadelig virk-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
