Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Wiesener, G: Nordisk samarbeide i barneforsorgslovgivningen - Beck, Ludvig: Hjemmeopdragelse og Opdragelseshjem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120
regjeringer om å opta et samarbejde på følgende to punkter: 1) I
størst mulig utstrekning å få istandbragt rettsregler, hvorefter
fast-settelse i det ene land av bidragsplikt og dennes størrelse får
aner-kjennelse i det annet land; 2) Å få vedtatt ensartede regler i de tre
land for, hvilket lands materielrettslige regler i hvert tilfelle skal gjelde
ved fastsettelse av bidragspliktens tilværelse og størrelse.
I det norske styres forestilling anføres bl. a. følgende:
»Hvad det lørstnevnte spørsmål angår, må det vistnok i hvert fall for tiden
anses meget vanskelig å få istandbrakt overenskomster om umiddelbar
eksigi-bilitet her i landet av utenlandske rettsdekreter, administrative avgjørelser eller
partsavtaler; i så henseende tor det være tilstrekkelig å bringe i erindring at
vår nye lovgivning om en forandret borgerlig rettergangsordning utelukker
adgangen til sådan umiddelbar eksigibiiitet endog efter internasjonal overenskomst
(se lov om rettergangsmàten for tvistemål av 13. august 1915 §§ 167 og 168).
Vi går altsà ut fra at hvad der må tilstrebes, vil være en overenskomst om at
danske og svenske avgjørelser pà dette område skal kunne fullbyrdes her i riket
efter en særskilt prøvelse for norsk domstol — og omvendt; men den
besvær-liggjorelse og forsinkelse av rettsforfølgningen som en sådan særskilt prøvelse
medfører, behøver ikke à være særdeles stor.
Et spørsmaal vil det dernæst være, i hvilket omfang avgjørelsene i det
enkelte land kan tillegges en sådan indirekte eksigibiiitet. I så henseende vil
op-merksomheten utvilsomt hefte sig ved at avgjørelsene i de tre land tildels har
et forskjellig grunnlag og at særlig i Norge bidragenes størrelse fastsettes ad
administrativ vei, mens bidragspliktens tilværelse fastslåes enten ved
uttrykke-lig erkjennelse, ved dom eller endelig ved undlatelse av å anlegge sak. Det er
mulig, at ikke ethvert av disse grunnlag for bidragsplikt har samme utsikt til å
bli anerkjent som tilstrekkelig grunnlag for eksigibiiitet i annet land; men hvor
langt man forsåvidt kan nå frem, synes å burde bli gjenstand for de
forhandlinger som måtte bli å opta, og det kan ikke innsees at man på forhånd skulde
utelukke noget grunnlag fra denne prøvelse.
Hvad dernæst angår spørsmål om hvilket lands materielle regler der i hvert
tilfelle skulde komme til anvendelse, har det vært gjort gjeldende, at mors og
barns hjemsted må være bestemmende. Der kunde vistnok også være spørsmål
om andre regler (f. e. konceptionsstedet eller morens hjemland). Men også dette
måtte være en gjenstand for de eventuelle forhandlinger. Det vesentlige er
neppe, hvilken regel man antar, men om man overhodet kan komme til en
ensartet regel på dette punkt.«
Hjemmeopdragelse og Opdragelseshjem.*)
Af Forstander Ladvig Beck, Flakkebjerg Institut.
Billedet af Verden som et bølgende Hav, som Digterne saa ofte
har brugt, trænger sig paa i de senere Aar. Ikke alene i de store
internationale Forhold, hvor Alliancer sluttes for atter at brydes, naar Morén
*) Skrevet ud fra Opdragelseshjemmet for mandlig, konfirmeret Ungdom.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
