Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Jacobsen, Sigval: Barnekriminaliteten i Kristiania
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
170
og nasking; bedrageri; underslag; hærverk og ildspåsettelse;
legems-fornærmelse; usedelighet: tigging; vagabondering. Ånnen „vanart" enn
forbrydelser og forseelser er ikke tatt med i statistikken.
I dette ti-år var det som det vil sees i alt 4899 — 4682 gutter og
217 piker- barn som var meldt vergerådet for forbrydelser og
forseelser. De fordeler sig gruppevis således:
Tyveri, hæling og nasking 3351 (3232 gutter 119 piker) 68 pct.
Bedrageri 32 (31 og 1) 1 pct.
Underslag 96 (92 og 4) 2 pct.
Hærverk og ildspåsettelse 1070 11069 og U 22 pct.
Legemsfornærmelse 34 (34 og 0) 1 pct.
Usedelighet 101 (59 og 42) 2 pct.
Tigging 108 (82 og 26) 2 pct.
Vagabondering 107 (83 og 24) 2 pct.
For gruppene bedrageri og legemsfornærmelse er procentdesimalen
avrundet opad. Jeg har ikke funnet det nødvendig å tilføie procentene
særskilt for gutter og piker. Pikene er jo allikevel i alt bare4.4 pct. av
hele barnetallet her.
Fra år til år er det interessante forandringer ä iaktta.
Tyveri, hæling og nasking viser en nedgang fra 490 barn, derav 9
piker, i 1912 til 118 barn, derav 5 piker, i 1921.
Hærverk og ildspåsettelse den siste Forbrydelse forholdsvis
fåtallig innen gruppen — viser følgende tall:
1912 321, 1913 208, 1914 200, 1915 60, 1916 33, 1917 36,
1918 93, 1919 69, 1920 37, 1921 21.
De andre grupper, som bare representerer 10 procent av det hele.
frembyr mindre av interesse.
Man vil spørre efter forklaringen til denne merkelige nedgang i
barnekriminaliteten. Jeg vil svare med et spørsmål: Hvorfor har
vergerådet så forsvinnende få barn fra de økonomisk velstillede samfundslag,
men aldeles overveiende fra dem som er økonomisk dårligst stillet?
Barn er betinget både av anlegg og miljø. Alle som besøker de hjem
vergerådet har sine klienter fra, har i de senere år lagt merke til at
levestandarden i disse hjem er løftet ganske betydelig. Det må skyldes de
bedre økonomiske vilkår; for hvor skulde de ellers fått pengene til det
ifra? Bare husnøden ikke hadde vært. skulde vi sett ganske andre
virkninger. Når de hjem som meldes til vergerådet eller de hjem som ber
vergerådet om hjelp for sine barn, når de ser så pass ut. hvorledes er
det ikke så med de andre? Den bedrede levestandard har hatt sine
virkninger i disse samfundslag socialt, kulturelt og etisk. Se på tallene fra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
