Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28
SIG VA I, JACOBSEN
liteten. Det er for resten ikke bare barn som opholder sig i Oslo som
er tätt med, men også barn fra Oslo som er bortsatt i fremmede
kommuner av Oslo fattigstyre eller Oslo vergeråd og står under
forsorg av disse institusjoner.
Politiet plikter å melde for vergerådet alle tilfelle som kommer
til dets kunnskap, men skoler og andre myndigheter, vedkommende
barns fo reid re og andre privatfolk melder også slike tilfelle — de
behover ikke nettop å ha passert politiet.
Det er vel overflødig å si at forsok teller akkurat som fullbyrdet
förbrytelse. Dersom handlingen på én gang representerer t. eks.
her-verk og tyveri, opføres förbrytelsen under den kategori som i det
konkrete tilfelle karakteriserer handlingen. Har et barn flere
ganger i samme år gjort sig skyldig i förbrytelse, forseelse eller
nsede-lig forhold, opføres def allikevel bare én gang i samme år, da det
er individene som telles.
Usedelig forhold er altså tatt med under barnekriminaliteten,
uaktet det. her ikke gjelder förbrytelser i egentlig forstand. Mens
tyveri er det typiske for smågutter som glir ut, er det de seksuelle
forgåeiser som teller mest hos småpiker på avveie og bør derfor
regnes med i denne forbindelse. Det kan også ofte være svært å
skulle regne det enkelte tilfelle som förbrytelse og ikke isteden som
et utslag av almindelig vanart eller uskikkelighet eller
ubetenk-somhet. Statistikken gjør imidlertid ikke forskjell, men naturligvis
blir tilfellene å behandle forskjellig, når det blir spørsmål om å
behandle barna!
I 5te hefte av tidsskriftet for 1922 hadde jeg en notis om
barnekriminaliteten i Oslo for 10-året 1912—1921. Den viste en nedgang
fra 899 barn under 16 år som hadde gjort sig skyldig i förbrytelser,
forseelser eller usedelig forhold i 1912 til 157 i 1921, altså en nedgang
på 82.55 %. Det er visstnok så at barneantallet i Oslo i disse år også
viste nedgang og kanskje setter procenten ned til omkring 80. men
det er bra likevel. Den viktigste forklaring trodde jeg den gang å
finne i den bedrede levestandard som disse årene førte med sitr i
byens minst bemidlede samfundslag. Det var derfor ikke uten
engstelse jeg samlet resultatene for 1922, 1923 og 1924. Disse årene
representerer for Oslo en utpreget depresjonsperiode med mange
vanskeligheter og stor arbeidsledighet. Jeg behøver bare å nevne
nedgangen i lønninger i 1922, den veklige arbeidsstans fra slutten
av oktober 1923 til slutten av mai 1924 og dyrtidens vekst i hele
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
