- Project Runeberg -  Barn och Ungdom. Nordisk Social-Pedagogisk Tidskrift / Årgång 1925 /
46

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

46

T. OPSANI)

l’ør krigen. I)e var dengang meget karrige i sin livsførelse og
leve-lnåte. De solgte alle sine landniannsprodukter, så det blev snaut
tilbake. Nu brukes der mere av melk, egg og andre varer enn
dengang. Og dette heiner livsstandarden og med den ansvars- og
selv-bevissthetsfølelsen. De vil ikke utsette sig for å bli ansett mindre
vel av naboer og bygdens folk i det bele. Og da vil de ikke risikere
ä få noe truble med sitt fosterbarn. Ti det at barnet blir tätt fra
forsterforældrene på grunn av dårlig og mindre godt stel, blir det
gjerne bygdeprat av; den, hvem dette går ut over, laper sin
anseelse og blir betraktet som noe av en mindreværdig bygdens
mann. Dette skader jo vedkommende, og denne omstendighet kan
man selvsagt utnytte noe til sikkerket for barnet.

Som nevnt i begynnelsen av denne ar tikkel, utsendes der alltid
et spørreskjema til besvarelse før barn anbetroes noen. Dette
skjema sender fattigvesenet, såsnart det er ntfylt, til stedets
lielse-råd til uttalelse. Derved får man faktisk helserådenes
forhånds-godkjennelse av ethvert pleiehjem før det tas i bruk.

Av hvad her en nevnt, vil det fremgå at der nu gjøres rett meget
for å skjerme, beskytte og dra omsorg for de bortsatte barn. Og at
man stadig er på vakt om barnet og soker på beste og mest
effektive måte å beskytte barnet mot anslag på en eller ånnen mate.

De som det faller vanskeligst å få til å forstå dette, er barnets
pårørende. Selv om de tidligere ikke har brydd sig synderlig om
barnet og ikke været så nøiereguende hverken med pass, stell eller
opdragelse, har de alltid straks noe å besvære sig over når barnet
er bortsatt.

Dette er der kauskje ikke så meget a si på. Der er flere enn dem.
som er hildet i den feilaktige opfatning, at de som på samfundets
vegne er satt til å skjøtte om barneforsorgen, er umedfølende og
ubarmhjertige og ikke bryr sig om, hvordan det går, bare vi får
barnene vekk. Enkelte ser det også som et direkte anslag mot sig.

I det senere har dog også dette forhold bedret sig adskillig, idet
man alltid soker å overbevise dem om, at det er feilsyn, og
opfordrer dem til ved selvsyn å overbevise sig om, at der er gjort
alt som kan gjøres, for deres barn, og mange er det, som efter et
besøk i fosterhjemmet, efter å ha sett hvor vel og tillike solid og
Pen t deres barn blir utstyrt med klær o. s. v., har kommet og tak-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:30:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/barnungdom/1925/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free