- Project Runeberg -  Skizzer af en Skuespillers Liv / Første Del /
5

(1863) Author: August Blanche Translator: Hans Christian Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

5
domsminde, for mig, har vel neppe kunnet ane, at Må
damen med Straahatten var et Slags Seerste over hans
egen Fremtidsstjebne. Han sluttede nemlig, om just ei
ved Brandvagten, hvorved man førstod de fra vor Ung
dom uelbekjendte Gestalter med Morgenstjernen van Skul
deren og Messingpladen van den opbrettede Filthat, saa
dog som Taarnvcegter i Jakobs Kirke. Fra Taarnglug
gen har hans Blik, blandt meget andet, som det har
overskuet, mere end en Gang ilet bort over det Sund,
han som Barn en Gang for over i Baaden, og sikker
ligen netop hvilet ved den Brygge, fra hvilken han lyt
tede til Seerskens Spaadom. Han har raabt ud Timerne
over Land og Strand, og givet Brandsignaler i alle Him
melstryg, han har, som han engang i den bedrøveligste
Tilstand og med den kummerfuldeste RM ytrede til mig,
hans fordums Skolekammerat, „holdt, hvad han lovede."
Mit eget fyrste Barndomsminde daterer sig fra om
trent samme Alder, og den fyrste Begivenhed jeg mindes,
var ikke stort Mere end Taarnvcegterens. Jeg erindrer,
at jeg lMte et forfcrrdeligt Bulder paa DMn til det Væ
relse, hvor jeg laa i en liden Kurveseng, vedsiden af hvil
ken jeg, idet jeg slog op Linene, saa hende sidde, som jeg
kaldte „Mamma", og som virkelig ogsaa var det i Ordets
fuldeste Betydning. Jeg saa min Moder springe op og
skynde sig til DMn, hvilken hun aabnede for en Mand,
som med tunge Fjed ravede ind i Værelset. Den Ind
trædende var mig ingenlunde übekjendt. Jeg syntes al
tid, at han var meget stadselig, og han havde saa meget
paa sig, som drog min barnlige Opmærksomhed hen paa
ham; men saa ofte han blot hceuede sin Rost, blev jeg
bange, og mine Aine søgte da min Moder, skjpnt hun paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:31:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/baskizzer/1/0009.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free