- Project Runeberg -  Skizzer af en Skuespillers Liv / Første Del /
44

(1863) Author: August Blanche Translator: Hans Christian Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

44
næsten hele Middelhavet. Nu indtraadte Eremiten; det
var Westergren selv, kostymerer i en gammel ud- og ind
advendt Slaabrok med mFrkt For, og et Reb om Livet.
Pall Hovedet havde han en hvid Hue eller Kalot, for at
se ud som fleinstaldet, hvilket Horte til hans Maske. Ere
miten gjorde som sagt sin Entre med korslagte Arme og
begyndte:
, „Hvilken herlig Morgen ester en saa stormfuld Nat!
Hvor klar oprinder Solen ei! hvor milde kjendes ei Mid
delhavets Vinde!"
Men neppe havde han sagt disse Ord, fFr under det
infernalske Akkompagnement af vore Signalpiber mindst
treti og to raadne 2Ebler og et lignende Antal Pcerer
og Mg osv. osv. slyngedes mod Eremiten, som derved i
en overordentlig Hast sik Udseendet as en uhyre stor Mb
lekompat, skjMt uisseligen ei den appetitligste. Vor Tri
umf blev dog ikke lang. Sandsynligvis havde Westergren
allerede faaet Nys om vort Forehavende, thi inden vi
vidste et Ord deraf, fyldtes Theatret af en Mængde store
Gutter fra Jakobs-Skolen, hvilke, beucebnede med Knipler
og Stokke, styrtede over os, og nu leveredes den største
Batalje, jeg nogensinde i Virkeligheden har uceret med i.
Lcenge var Seiren uvis, men der gives her paa Jorden
ingen Retfcerdighed. Uagtet den retfærdigste Sag og den
mest heltemodige Modstand, — tiltrods for vor Mere
Forstand, vore» stirre Kundskaber og mere Uddannede
Krigskunst, bleve vi totalt slagne, og vi kom ud paa Ga
den, snarere paa Hovedet end paa Fadderne, og naar vi
paa denne Vis vare slupne ud, faldt vi i Hænderne paa
nogle Politibetjente, som Fieblikkelig grebe fat i mig og
Kasten, som de nærmest staaende, eller rettere sagt nær

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:31:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/baskizzer/1/0048.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free