- Project Runeberg -  Skizzer af en Skuespillers Liv / Første Del /
150

(1863) Author: August Blanche Translator: Hans Christian Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150
malet Pap, som Prior havde jeg deltaget i Munkekoret,
fom Insurgenthpvding var jeg bleven tilbMligen ihjelsla
gen, hvorefter jeg nedfor til et Helvede — især om Vin
teren — kaldet SufflMhullet, fra hvilket jeg imidlertid
efter 4de Akts Slutning atter opstod til min Glands og
Herlighed, det vil sige Staldmester-Uniformen. Jeg hav
de dog idetmindste den TrM at faa pynte mig; det var
et overordentlig vakkert Kostyme, som efter hvad jeg selv
tror, klcrdte mig scerdeles vel.
Femte Akt begyndte og gik med samme Held og gjor
de samme Lykke som de foregnaende Akter. Noget urolig
stod jeg i Kulissen, ventende pna mit Stikord, thi enten
man har lidet eller meget at sige, naar man fyrste Gang
sial tale paa Scenen, banker Hjertet lidt hurtigere end
sædvanligt. Endelig kom sidste Scene, mit Stikord faldt,
hvorved jeg skyndte mig ind paa Scenen, og efter at ha
ve bukket for det kongelige Par, fremsagde jeg, med en
Stemme, som jeg alt for at gjore faa klar og vel
klingende som muligt, det Lille jeg havde at anføre.
Men neppe havde jeg udtalt, strend de« muntreste
Latter igjennem Salen, huorpaa dundrede en Bifalds
salve, som aldrig vilde tage Ende. Forbause: og uden
at kunne begribe, hvad alt dette skulde betyde, sorlod jeg
oleblikkelig Scenen, saa som Rollen foreskrev. Men ud
kommen i Kulissen mMe jeg mine Kammeraters leende
Ansigter.
„Gratulerer!" tilraabte man mig; „skynd Dem ind!
De ikte, at Publikum kalder Dem frem!"
Om jeg nu i min übeskrivelige Forvirring af mig
selv og frivilligt gjorde et Skridt ind paa Scenen, eller
om Nogen puffede mig derind, sial jeg ikke kunne sige,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:31:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/baskizzer/1/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free