Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
■ . ■ r ;–-
- 27 -
«Nei noget slikt!» sa farmor. «Så megen deilig
fløte og så meget smør. Det er gode vidner
— for kjørene,» la hun til og så på sveiseren,
som satte spørrende øine. «Vi har gjort dem
urett nede på gården. Og urett skal en aldri
gjøre. Selv ikke mot dyrene. Og rømmegrøt
får vi? Ja, her kan en saktens leve!»
Farmor var på den tid omkring sytti. Som
ung pike hadde hun vært «særdeles livlig», sa
hun engang om sig selv. Farfar hørte på.
«Livlig, Elisa? Jeg tenker vi sier særdeles
vilter,» lo han.
Farmor gikk ellers gjerne med prestefrueverdig»
heten i sig. Bevegelsene hadde derfor sin be»
grensning, men de var allikevel livlige og meget
grasiøse, like inn i det ungdommelige. Og lett
gikk hun. Og replikken var derefter.
Mor kom inn med Bergliot, som skulde sove
i en av de store sengene sammen med mig i
peisestuen. Hun hadde spist, og nu pludret hun
og spurte og grov og vilde vite og stod ikke
stille, så mor fikk hjelpe henne. Hun hadde
jo publikum; for sveiseren satt på huk foran
henne og lo og moret sig. De andre også, som
holdt til i døråpningen, og jenten som rørte i
gryten, hvor rømmegrøten boblet og blæret sig.
Det gav gild forventning og øket den godlyndte
stemningen.
Og farmor og mor og jeg og sveiseren vi
satt efterpå ved langbordet med lys i staker,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
