Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 38 -
Aulestad, som han kjente og elsket uten å ha
vært der før. Han hadde ofte fortalt sine unge
tilhørere om oss alle. Det var såvisst ikke noget
anmassende i det han sa, men det var allikevel
som om han bød alle oss velkommen til sig.
Vi bare stod der vi. Han satte sig ned kort
efter uten opfordring. Og da far sa noget, svarte
han i naiv beskjedenhet, at «næi, kære digter,
De har saamæn ganske uret».
Han reiste sig igjen og så sig omkring, spurte
og fikk svar og stod midt i stuen og smilte
med munn og øine. De siste var små, blå og
over all måte henrykte.
«Jeg kunde vei få bli litt på denne kjære
gård ?»
«Jo,» sa mor, «men —»
«Det lille værelset i drengestuen.»
«Ja, du har rett», sa mor hurtig til Kristine
Seeberg, som i den tiden alltid var hos oss.
«De er vei tilfreds med det,» sa farmor litt
vei rett i ryggen borte fra sofaen. Hun var
ennu uvant med slike selvbudne gjester. Hen»
nes mine var ved dette første tilfelle litt mellem«
fornøid, som det utmerkede danske uttrykk
lyder. Hun selv var å finne midt mellem Grundt*
vigianisme og norsk prestelig forkynnelse med
tilsetning av sitt eget. Henrykt over folk bare
fordi de var Grundtvigianere, slik som Kristine
Seeberg, var hun altså ikke. Og så tenkte far»
mor på all mate« som gikk med.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
