Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 100 -
mann imellem til kirkeklokkers bønn og kano»
nenes drøn.
Men på gården, allerede nede i alleen og oppe
hvor huset stod, i skumring uten lys, satte min
fantasi mig like inn i uhyggen, og fortvilelsen
tok mig. Op og ned alene for sig på tunet
ved vognskjulet gikk far. Det var såvidt han
hilste. Vi stod foran ham, og stille fortalte
han det som forelå. Jeg tror det var Nansen
som i telefonen hadde oplyst ham. Og stille
var det også rundt omkring. Menneskene og
husene syntes å ha angstens forventning i sig.
Helliesen gikk inn til telefonen. Mor var i
stuen, og der talte ingen. Uten lys i halvmørket
satt de der, da jeg senere kom inn.
Far gikk op i det store rum ved siden av
vognremissen. Jeg gikk efter. Der stod vi
tause et øieblikk. Jeg følte mig håpløs tilmote.
En vegg stod og stengte, når jeg prøvde å se
bakom dette forferdelige: Sverige og Norge i
krig mot hverandre.
«Hvor grusomt, Bjørn! Kunde det hjelpe,
at é n tok det på sig og bød sitt liv for å stille
hevnen og blodtørsten. Krigshunger kaller
jeg det nu. Menneskene og deres guder tok
imot offeret i gamle dager. Kunde det tenkes,
at slikt kunde gjøres ennu og gi veien til fred,
måtte det føies vidunderlig å være denne ene.
Jeg mener det.»
Han talte meget stille, og hans ansikt var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
