Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 104 -
ham. «Han var sprudlende,» skrev jeg dengang.
«Han så et liv i stigende glede, hvor hans ev»
ner skulde bære ham opover. Han var selv«
sikker; men han var det med humør.»
Motoren arbeidet også der.
«Du Bjørnstjerne!» Jeg hører Rikard gjennem
fars ord, «vil vi, eier vi verden! Norge putter
vi i lommen og drar avgårde med det. Vi vil
legge det frem for alt folket, vi vil være rei»
sende i dette lands poesi.»
Så igjen til pianoet for å fantasere videre.
«Tenk om du var blitt prest, Bjørnstjerne.
Da hadde ikke jeg kunnet følge dig. Nogen
salmer hadde du vei fått mig til. Men livet
og kjærligheten, Bjørnstjerne! Jeg er sendt hit
ned for å spre den ut blandt menneskenes
barn. Jeg er evig forelsket. Og det er musikken
min også. Kan du høre? —»
En frende, en kamerat, en kritisk ånd av rang;
men allikevel evig skapende. Rikard hadde
fanget ham inn til de største opgaver. Fått ham
med sig. Kanskje hadde han forlatt sin kunst sjeid»
nere. Gjort færre streiftog ut i det politiske.
Frivillig for det meste. Men også ofte misbrukt
av de herrer politikere og andre, som spente
ham for, når de ikke klarte lesset selv. Jeg
husker engang statsminister Steen var ute efter
ham. Han var nettop oppe i et arbeide som
hadde alle hans tanker. Men Steen gav sig
ikke. Og far gjorde da som så ofte når de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
