Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 148 -
at man trodde St. Peter hadde vært i Rom, fordi
det aldri var blitt benektet; men med bestemt«
het visste man det ikke. Da henkastet Janson
som talte han om det mest nærliggende hver«
dagslige:
«Han var i Rom, kjære Bjørn.»
«Man har altså funnet — ?»
«Jeg talte forleden med ham nettop om dette
spørsmål. Det interesserte mig å få vite sann*
heten.»
Tvilende var Kristofer Janson aldri. Hverken
som spiritist eller som troende. Derfor hadde
han det samme skinnende åsyn som før hos
mor og far, da vi så ham igjen. Himmel og
jord gikk i ett for ham. Gleden over det som
var og over det som skulde komme. En lysende
tilværelse. Sang i Over Ævne går også om«
kring i den samme store selvfølgelighet. I hans
sjel blir den til en høisang — evindeligen — for
den Gud, hans Gud, som gir ham gleden ved
sin gjerning. Kristofer Jansons Gud var den
altomfattende barmhjertighet.
Jeg har den tro, at Christoffer Bruun til slutt
også kom dit hen. Den «Brand» som Ibsen
så i ham, var vei brent ut. Det inntrykk fikk
jeg, da jeg i Gausdal gikk til ham med hilsen
fra mor.
En tid før han døde søkte han far i Rom.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
