Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 220 -
op gjennem tidene hadde lidt under, endte hun
med å si:
«Hadde nu Bjørnstjerne vært en pengepuger
uten tanke på andre, hadde han samtidig vært
en ånnen enn den han var. Og det ønsket da
ingen av oss. Onkel Jahn i Bergen mente på
sitt gebrokne sprog: Heller fattich end lai, Karo*
line!»
Jo eldre far blev, dess mere plaget det ham
evig å skulle leve på forskudd hos Gyldendal.
Nogen formue hadde han jo ikke. Fra forskudd
til forskudd, det var som å gå fra trappetrin
til trappetrin for å opnå et øieblikks ro. Men
den trappen førte aldri dit hvor «solen skinner
evindeligen», kunde han si med bittert humør.
Så var det en sommer mor og far var i Bay*
em ute på landet med min svoger Albert
Langen og hans familie. Han var eier av
Simplicissimus og dertil av et fremtredende
forlag. I et brev jeg fikk mot sesongens slutt
fra mor utøste hun sitt bekymrede hjerte. Det
var trappetrinene det gjaldt.
Jeg blev grepet av fullstendig raseri ved tan*
ken på den lumpne tilværelse far og mor førte
i evige pengesorger. Jeg telefonerte til Lars
Swanstrøm, vår slektning, og spurte ham om
der ikke fantes nogen mulighet for å skaffe far
noget fast, så han ikke alltid skulde leve under
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
