- Project Runeberg -  National-forskeren P. A. Munch. Han liv og virke /
45

(1910) Author: Christofer Brinchmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

KRIGSLUREN

45

Han gav her sin ærgrelse over den danske
historiefremstilling luft i en anklage som denne:
«En overspændt videnskabelig retning, der stod i
misforhold til landets fysiske og intellektuelle
kræfter, begyndte allerede da (i midten av 18. aarh.)
at ytre sig og har siden aldrig forlatt Danmark.»
Dette var jo en krigserklæring.

De utæskede blev ham ikke svar skyldig. To
danske historikere rykket i marken til sit
fædrelands forsvar. Baade den unge Paludan-Müller,
dengang endnu adjunkt i Odense, og professor
Molbech. Denne energiske forsker var netop i de
dage optat av at stifte den danske «Historisk
Forening» som fællesorganisation for sit fædrelands
nationalgranskning. Og saa lød endda et nyt støt
i krigsluren oppe fra det lille oprørske Norge; det
var professor Keyser som nu for første gang lot
høre fra sig. Denne stilfærdige unge
universitetslærer offentliggjorde i 1839 i «Samlinger til det
Norske Folks og Sprogs Historie» en svær
avhandling, som med ett slag endevendte alle hittil gjængse
forestillinger om det oprindelige forhold mellem
de tre nordiske folk.

«Om Nordmændenes Herkomst og
Folkeslægtskab» — saa lyder titelen paa denne professor
Keysers avhandling — gav hele det lærde
videnskabelige apparat som med datidens hjælpemidler
kunde skaffes tilveie, naar man vilde forsvare den
nationale trossætning at Norge var «stammens
hovedsæte». Sætningen var uttalt allerede i 1832
av student Munch i hans første «Vidar»-artikel,
hvor han drog tilfelts mot Wergelands
«sprog-reformation»; han tilføiet her at det norske sprog,
foruten i stammens hovedsæte, blev talt i det
egentlige Sverige eller Svealand og senere synes at
være indført ogsaa i Gautland eller Götaland og i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:35:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bcpamunch/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free