- Project Runeberg -  Dansk Skuespilkunst. Portrætstudier /
82

(1880) [MARC] Author: Edvard Brandes With: Carl Thomsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

7 2

fritz hultmann.

her, saa uforstyrreligt et Naturbarn som man ’ikke skulde
tro, at en indfødt Københavner kunde svinge sig op til.
Men denne Rolle havde endnu denne Mærkelighed, at i den
forsøgte Hultmann for første og sidste Gang at give Figuren
en særegen Karakter gennem en Forandring af sin Stemme.
Hans Helmut talte med en let provinsiel Akcent, som jeg
næppe tror nogen Sprogforsker vilde anse for en Gengivelse
af en bestemt Dialekts Lydnatur, men som, hvad der var
Hovedsagen, bibragte Tilskuerne den rette Illusion med
Hensyn til den landlige Egn, i hvilken det naive mandlige
Gudsord havde set Dagens Lys. Og dette var ogsaa alt,
hvad man kunde forlange, saavist som det af alle Kunster
især i Skuespilkunsten ikke kommer an paa at fremstille det
Sande, men kun det, der forekommer Publikum sandt.
Endn u blot dette, at denne Jargon heller ikke beroede paa
et Studium af en eller anden dansk Dialekt, men Hultmann
var en Dag bleven slaaet af, hvor uforligneligt naivt en
syngende Tone havde klædt en ung Piges Tale og havde
moret sig med at imitere denne. Et tilfældigt Indtryk havde
affødt en kunstnerisk Produktion.

Til hin Rolle som Oluf slutter sig de romantiske
Elskere: Henri d’Albret i Dronning Åtarguerites Noveller,
(1851) og senere Bertram i Kongens Læge og Poul Fleming
i Elverhøj. Af dem var den sidste den bedst lykkede; men
man vil nu bestemtere forstaa, at Selskabstonen hos
Hultmann ikke slog til overfor en Shakspearsk Erotik og knap
nok overfor det tørre Scribeske Skema for en forelsket
Ungersvend. Skulde Rollen faa Liv og Varme, maatte
Skuespilleren selv besidde en overlegen sjælelig Kraft, som
Hultmanns Aandsudvikling ikke havde kunnet forlene ham med.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:38:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bedanskue/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free