- Project Runeberg -  Vore bedsteforældre : optegnelser om tilstanden i Danmark og Norge fra 1790-1815 /
252

(1890) [MARC] Author: Kristofer Janson - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vore bedsteforældre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

904
snart havde denne sat Deodata fra sig, før han fik
en ørefigen, saa han nær havde tumlet ud i elven
igjen. Deodata skreg og vilde kaste sig imellem,
men faderen tog hende i armen og slængte hende
til siden. »Jeg haaber, han en anden gang holder
sig til sine jevnlige«, sagde han koldt, men med
underbidt harme. Og dermed vendte han sig raskt,
tog Deodata atter i armen og skjøv hende foran
sig. Deodata kastede et blik til siden. Hun saa,
Knut var bleven bleg i ansigtet, hun saa, han bed
sammen læberne og knyttede haanden. Men da
han hørte hendes raab, saa hendes ængstelig be
dende ansigt, aabnede haanden sig igjen, og han
sagde intet. Deodata vilde traadt i skranken for
Knut der, saa han hørte paa det; men faderens
kolde, stikkende øine lamslog og fastnaglede hende,
som slangen skal kunne fastnagle fuglen, der skal
blive dens bytte. Hun følte sig med et saa bange,
saa magtesløs fremfor denne mand. Hun bare øn
skede at græde og flygte og gjemme sig med sin
skam, — ikke den skam, at Knut, tjenestegutten,
havde baaret hende, — nei den skam, at hun ikke
orkede et ord til hans forsvar, naar han for hen
des skyld blev saaledes behandlet. Hun snarere
løb end. gik hjemover og vovede ikke at kaste et
blik tilbage efter ham. Hun hørte bare idelig
faderens murren i hælene paa sig og lyden af hans
sølvknappede stav, som ståk i sanden. Kommen
hjem vilde hun smutte op paa sit kammer, da hun
pludselig hørte faderens stemme bag sig: »Min
datter, jeg ønsker at tale med dig«.
Hun stod stille, han skred forbi hende og
aabnede døren til sit bibliotek. Hun gled ind,
og som dommen over en synder klang smeldet af
døren, der slog igjen efter dem. Der var svalt i
biblioteket. Som regelrette, smukt formede og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:39:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bedstefo/0254.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free