Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
jeg trængte av det: forestillinger om engle, som
kom til jorden i smaabarns skikkelse og engle
som fløi til himlen i gamle bedstemødres —. Ja
jeg husker den julekvelden, bedstemor Arnesen
døde, som festlig. Marcus og jeg var alene om
det pyntete furutræ og Marcus var en
ubekymret forsanger for pikerne og mig. — Mor og far
var i skipperhuset hos den syke.
Hun hadde ligget i mange uker, liten og hvit
i stuen mot gaten. Da klokkerne kimet jul
aapnet hun øinene litt og sa: „Det ringer i Grenaa.“
Straks efter aandet hun ikke mer —. Hendes
sidste tanke gik til byen paa Jyllands østkyst, der
hun hadde levd mellem jordbærsenger og
drivbænker i gartnerhuset — til bedstefar en dag
kom fra skonnerten og fandt hende. —
Og jeg husker første gang jeg besøkte
bedstefar efter hendes død. Jeg gik ind paa salen hvor
hun længe hadde ligget; jeg saa paa pladsen,
hvor sengen hadde staat og var glad over, at jeg
ikke mer skulde være nødt til at kysse hende.
Hun hadde pustet raslende og det hadde lugtet
medicin av hendes pust.
Men med bedstefar skippers død var det
anderledes. Jeg var blit ældre; og han hørte Marcus
og mig til som et godveir i vort tilværelse og
som en tilflugt. Han er kanske vort blideste
barndomsminde ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>