Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det andra nordiska biblioteksmötet i Stockholm 28 juni - 1 juli 1928 - Arbeidsforhold ved bibliotekene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Ved det bibliotek hvortil jeg er knyttet har der inntruffet en del sygdomstilfeller,
som har gjort det nødvendig å vie arbeidsforholdene megen opmerksomhed
ikke minst for å få fastslått om arbeidets egenart trekker særlige veksler på
personalets sundhet. De resultater jeg er kommet til er meget beskjedne,
tildels negative; når jeg allikevel vover å fremlegge dem her for så mange
erfarne kolleger er det fordi emnet i sig selv er av stor interesse og fordi
avgjørende resultater ikke godt kan tenkes uten opsummering av resultater fra
mange biblioteker.
Mine undersøkelser er bygget utelukkende på forholdene ved det Deichmanske
bibliotek i Oslo, navnlig i årene fra 1921 til nu. De gjelder et personale på
gjennemsnitlig 42 med en normalarbeidsdag av 39 timer om uken. Av personalet
er 31 knyttet til hovedbiblioteket, som holder til i en eldre leiegård,
som naturligvis kun meget nødtørftig har lätt sig avpasse efter bibliotekets behov.
Bygningen lider av mange sanitære skrøpeligheter, men disse beror ikke så
meget på bygningen i sig selv som på det bruk vi gjør av den. De er derfor
tiltatt sterkt med veksten av samlingene og deres benyttelse. De viktigste av
dem er støvplagen, som vi deler med mange andre biblioteker, den dårlige luft
som følger av stor søkning i lokaler med lav takhøide, manglende adgang til
å varme op magasiner og trapper i vintertiden, og endelig trekk i korridorer og
åpne passasjer. Filialenes lokaler er sanitært nogenlunde tilfredsstillende.
Det antall arbeidstimer som er tillagt hver funksjonær årlig dreier sig om ca.
1900. Derav er i 10årsperioden 1917—27 ca. 64, d. v. s. 3.4 % gått tapt ved
sygdom. Dette betyr igjen at minst én funksjonær og i de siste særlig ugunstige
år minst to til enhver tid har været ute av funksjon p. gr. av sygdom. Dette
skaper naturligvis med et på forhånd knapt personale mange vanskeligheter i
den daglige drift, men det er jo mulig at tallene i sig selv ikke er urovekkende
høie.
Der har været ganske store variasjoner som man jo må vente ved en statistikk
bygget på så små tall. Lavest nede var vi i 1920/21 med en sygdomsprosent
av 1.8, høiest i 1926/27 som viser 6.4. Statistikken for 1927/28 som ikke
er avsluttet vil muligens nå ennu høiere. For å finne ut om disse svingninger
kanskje hadde paralleller ved andre offentlige institusjoner undersøkte jeg
den tilsv. statistikk for folkeskolens lærerpersonale. Der var tallene ganske
anderledes konstante, særlig for lærerinnenes vedk. er der et så stort materiale
å bygge på at tilfeldige ujevnheter bortelimineres. Sykeprosenten har for dem i
10årsperioden svinget mellem 10.1 % i 1917/18 og n.7 % i 1926/27. For
lærernes vedk. er tallene meget lavere og svinger sterkere, fra 4.8 % i 1924/25
til 7.7 % i 1922/23. Den eneste store epidemi som er optrådt i byen i de
nevnte år var spanske-syken i 1918/19; den viser for skolenes vedk. en markeret
opgang i antallet av sykemeldte, men bare en ubetydelig økning i det samlede
antall syketimer. I bibliotekets sykestatistikk gir epidemien sig et adskillig
sterkere uttrykk uten at jeg herav vover å trekke nogen slutninger.
Derimot ligger det nær å spørge om den høie sykeprosent bl. lærerinner
kunde ha årsaker som også hadde interesse til belysning av mitt emne. Det
er klart at sykeligheten ved skolen ikke kan stå i forbindelse med sanitære
mangler ved lokalene. Slike vil naturligvis forekomme men ingensteds i en
målestokk som ved vårt hovedbibliotek. Det må her også være på plass å
minne om at skolenes hygiene har været gjenstand for langvarige og grundige
undersøkelser som burde sikre personalet ialfall ved de moderne skoler mot
sygdomme der fremkalles eller begunstiges ved uheldige lokaler. Forholdet kan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
