- Project Runeberg -  En billedhuggers liv /
80

(1921) [MARC] Author: Stephan Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

80

F. n Billedhuggers Liv

Midt under mit Arbeide havde Komiteen for Stipendierne villet tage
fra mig det, jeg skulde have det 2det Aar. Gud ved, hvorfor! For mig
vilde det have brudt Arbeidet paa min Gruppe ganske istykker. Der
maatte Kirkedepartementets Decision 2 Gange for at sikre mig min Ret. Jeg
har aldrig faat klaret denne Historien.

Da Gruppen stod der endelig i Ler, aabnede jeg mit Atelier for en*
hver, som vilde se den.

Saa var dengang Skik i Rom.

Selskabet der var ikke større, end at enhver Begivenhed af nogen Be*
tydning rygtedes. Saa tilbagetrukket, som jeg længe havde levet, kom der
dog mange og besøgte mig.

En Dag kom Ibsen.

Han gik mange Gange omkring Gruppen og saa paa den, sagde in*
genting.

«Han liker den ikke» tænkte jeg.

Jeg saa ham spørgende ind i Øinene.

«Storartet» raabte han, og saa gik han.

Det var en Dom, jeg blev glad over.

Dagen efter kom Liszt.

De største og berømteste Personligheder i Rom dengang var disse to
Mænd, og for mig var deres Besøg en stor Ære.

Liszt havde jeg lært at kjende gjennem Fyrstinde Witgeristein; mig
viste han en stor Elskværdighet, næsten Venskab, jeg besøgte ham ofte
om Aftenen, naar han modtog sine nærmere Bekjendte, følte mig altid
velkommen hos ham. Saa mangen god Gang har jeg spillet Whist med
ham, og det altid daarlig nok, men han bare lo af mine Bommerter.

Forresten kunde han være ret ubehagelig, naar han fik Besøg, han
ikke brød sig om.

Gamle Ravnkilde bad mig engang gaa med sig op til ham, og han
blev modtaget med en Kulde, som grænsede til det uhøflige.

Men hvor Folk krummede Ryg for Liszt! Damer og Herrer kyssede
ham paa Haanden. Ja, jeg gjorde saamænd hverken det ene eller det andet,
antager det tildels var derfor, jeg blev saa venligt modtaget hos ham.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:23:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/billedhugg/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free