Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Digte og sange - Kantate ved hundreårs-fæsten for „Norges Vel“ (29. December 1909)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176 DIGTE OG SANGE
som var et hærværk dets eneste mål.
Nej, i det spinkle og vare begynnende
hørtes melodisk et småmuntert nynnende —
som til en dans. Og føræn en sanset det,
mere kom til, og så sang det og danset det.
Uråd at skjelne, hvor mange der var
av svingende, syngende, luft-lette par.
Nerover bærget og skogen det bar,
bortover elven og utover dalen,
lystig var stemningen, stor nok var salen.
Der hvor de syngende, dansende svævet,
farver der tændtes, det bøjde sig hævet, —
duftbølger fulgte det dansende kor,
og sang fløj tilvejrs av den dans-trådte jord.
Men under sin jubel slet intet de glæmme,
de hører den sagteste klagende stemme,
de frælser det usleste græsstrå i klæmme,
går in til det innerste hjærteblads gjæmme
og ned, hvor de tynneste rottrævle-fingre
sig tørste og bleke om jordklumpen slingre.
Sådan en gjærning vort selskap har gjort!
Norge, som lå der så frugtbart og stort,
savnede samling til hværdagens dont.
Folket var fattigt, og vejløst og vondt
var det at færdes. Tørvejr og frost
hærjet det hjælpeløst. Sultefors kost
bødes i fjøset og ofte ved bord.
Skogen var vanvyrd, den stenfyllte jord
syntes ej dyrkbar, og ændeløs myr
pustede surt på det vesle bestyr. —
Sådan det var her for hundre av år.
Du kom som regn til den smægtende vår!
Først blygt som en stille og hjærtemild regn
-gaver og råd til den enkelte egn —,
så kunskapens, planernes skapende regn
over det hele! Nu landet har hægn
mot uårets magt — i den rikere jord,
den klokere hjærne, det lysende ord.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>