- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
444

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - En glad gut - Syvende kapitel - Ottende kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

blev stående på stenhællen og se op. Da hørte han fra
bærgkanten sit eget navn nævne, ganske sagte, det var intet bedrag; ti det
gjæntoges to ganger. Han så op, og skimtet at et kvinnfolk sat
på huk mellem trærne og så ned. — „Hvem er det?“ spurte han.
— Jeg hører du skal rejse,“ sa hun sagte, „så måtte jeg gå til
dig og sige farvel, siden du ikke vilde komme til mig.“ — „Kjære,
er det dig, Marit! Jeg skal komme op til dig.“ — „Nej, gjør ikke
det; jeg har væntet så længe, og da måtte jeg vænte ænnu
længer; ingen vet hvor jeg er, og jeg må skynde mig hjæm.“ — „Det
var snillt av dig, at du vilde komme,“ sa han. — ,Jeg kunde ikke
holde ut, at du skulde rejse slik, Øjvind; vi har kjænt hinannen
fra vi var små.“ — „Vi har så.“ — „Og nu har vi ikke talt med
hinanden på et halvt år.“ — „Nej, vi har ikke det.“ — „Vi skiltes
også så rart den gang.“ — ,Ja; — jeg tror jeg må komme op til
dig.“ — „Å nej; gjør ikke det! Men sig mig: du er vel ikke sint
på mig?“ — „ Kjære, hvor kan du tro det?“ — „ Farvel da, Øjvind,
og takk for det vi har hat sammen!“ — „Nej, Marit?“ — ,Jo,
nu må jeg gå; de savner mig.“ — „Marit, Marit!“ — „Nej, jeg tør
ikke være længer borte, Øjvind. Farvel!“ — „Farvel!“

Siden gik han som i en drøm, og svarte langt borte fra når de
talte til ham; de tilskrev det avrejsen, som vænteligt kunde være,
og denne hadde også hans hele opmærksomhed i det øjeblik
skolemesteren om kvællen tok avsked, og gav ham noget i hånden, som
han siden så var en femdalerseddel. Men siden, da han la sig,
tænkte han ikke på avrejsen, men på de ord der var kommet ned
fra bærgkanten og gik op igjæn. Som barn fik hun ikke lov
at komme på bærgkanten, fordi bestefaren var rædd hun skulde
falle nedfor. Kanske kommer hun nedfor allikevel!

OTTENDE KAPITEL



        Kjære forældre!

Nu have vi fåt meget mere at læse, men nu er jeg også kommet
de andre mere på siden, så det er ikke så tungt. Og nu skal jeg
forandre meget på fars plads, når jeg kommer hjæm; ti der er det
meget galt, og det er forunderligt, at det har hængt sammen. Men
jeg skal få skik derpå igjæn, for jeg har nu lært meget. Jeg har
lyst til at komme et sted, hvor jeg kan gjøre alt det jeg nu vet;
derfor må jeg søke en stor post, når jeg er færdig. Her siger
alle, at Jon Hatlen er ikke så flink som der er sagt hjæmme hos
os, men han haver egen gård, så det er nu det samme for andre
end ham selv. Mange som kommer herifra, får meget stor løn; men
de’blir så godt betalt, fordi vi er den beste landbruksskole i
landet. Somme siger at en i næste amt er bedre, men det er slet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:26:36 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0446.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free