- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
7

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida -
Fiskerjænten - Første kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

FISKERJÆNTEN



(1867—68)

FØRSTE KAPITEL

Hvor silden i lang tid har hat stadig insig, danner sig efter-
hånden en by, når lejligheden for resten er der. Ikke alene
kan man sige om slike byer, at de er kastet op av havet, men
på stor avstand ser de også ut som opskyllet tømmer og vrak,
eller som en flokk hvælvede båter som fiskerne har trukket over
sig til ly en stormnat; når man kommer nærmere, ser man hvor
tilfældig det hele har bygd sig, idet der ligger fjæll midt inne i
færdselen, eller flækken deles av vand i tre, fire stumper, mens
gaterne kroker og kravler. Kun én betingelse er fælles for dem
alle: der er ly på havnen for de største skib; der er lunt som
i en dåse, og derfor er disse innelukker gode at finne for de
skib, som med forrevne sejl, forslåt skanseklædning kommer dri-
vende fra storsjøen for at søke pusterum.

I en sådan liten by er stille; alt som støjer, er henvist til bryg-
gerne hvor bøndernes båter har bitt sig fast, og skibene laster
og losser. Langs bryggerne i vor lille by ligger den eneste gate;
de hvit- og rødmalte en- og toetages hus følger denne på den
annen side, dog ikke vægg i vægg, men med smukke haver imel-
lem; det er altså en lang, bred gate, som forøvrig i pålandsvind
lugter av det som er på bryggerne. Her er stille — ikke av frygt
for politiet; ti her er i regelen intet — men av frygt for omtale,
såsom alle mennesker er kjænt. Går man nedover gaten, må man
hilse in til hvært vindu, hvor der også gjærne sitter en gammel
dame som hilser igjæn. Ænvidere må man hilse dem man møter;
ti alle disse stille mennesker går og tænker på hvad der passer sig
i almindelighed, og for dem i særdeleshed. Den der overskrider
det mål der er sat hans stand eller stilling, taper sit gode rygte;,
ti man kjænner ikke alene ham, men hans far og hans farfar, og
man leter op hvor der i familien før har vist sig hang til det
usømmelige.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:26:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0007.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free