- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
199

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MAGNHILD 199

Da han kom nær vejen, gik skyssjænten til vejkanten hvor
hæsten gnog. Men ænnu, mens hun drog hæsten tilbake ved
bigslet, så hun ufravændt på brudefølget. „Er du forlovet?“ spurte
han smilende. — „Den som skal ha mig, har ikke fåt øjne,“
svarte hun med et ordsprog. — „Så længes du til noget mere æn
det du står i,“ sa han; „kanske til Amerika?“ la han til. Hun
blev forundret; det traf sikkerlig. „Er det for snarere at tjene
rejsepenger du skysser? Drikkepengene faller rundelig? Hvad?“
Hun blev rød. Hun gav ikke et ord til svar, men satte sig op
med ryggen mot ham, ænnu før han hadde steget i karjolen.

De var snart ved hotellerne, som lå hvitmalte på hvær side av
vejen like ved ingangen til det egentlige ladested. De holdt uten-
for et av dem. Op til rækværket stod nogen sjauere, mest unge
gutter; de hadde vel set på brudefølget og væntet nu på rejsende
som skulde til dampskibet. Den kommende steg av og gik in,
mens jænten gav sig til at løse kufferten. Under dette må der
være budt henne hjælp; ti da den rejsende kom til vinduet, så
han henne skubbe en lang laban i kort trøje fra sig. Væntelig
sa han noget råt i det samme, og fik svar av samme slag; ti de
andre slog i en skrallende latter. Jænten kom gående med den
svære kuffert. Den rejsende åpnet døren for henne, og hun lo,
da hun møtte ham. Mens han tællet sammen penger til henne,
sa han: „Jeg er enig med dig, Rønnaug, i at du bør komme av-
sted til Amerika så snart som muligt.“ Hun fik to species i
drikkepenger; „jeg lægger min skjærv til,“ sa han og var alvorlig.
Hun så med åpne øjne og åpen munn på ham, tok pengene og
takket, for derpå op i håret med begge hænder; ti det var atter
fallt frem. Men derved mistet hun nogen av de penger hun hadde
i den ene halvknyttede næve. Hun bøjde sig efter disse, hvor-
ved nogen hægter gik op i hennes livstykke, så tørklædet løste
sig, og en snipp fallt ut; ti der var knyttet noget i den, så den
var tung. Mens hun stelte med dette, mistet hun atter penger.
Hun kom dog ændelig avsted med al sin overflod, og mot-
toges straks av rå spøk. Men denne gang svarte hun ikke;
derimot skottet hun sky in, da hun i rask gang drog forbi
med hæsten.

Han skulde se henne én gang til; ti da han senere drog ned-
over til dampskibet, stod hun med ryggen vændt ut mot gaten,
i en dør over hvilken hang et skilt med bokstaverne: „Skarlie,
sadelmaker“. Han kom nærmere, og så Magnhild stå inne i gangen.
Hun hadde ænnu ikke fåt regnkåpen av, skjønt det var længe
siden regnet hadde hørt op. Ændog hætten hadde hun over hodet.
Magnhild så ham først, og drog sig længer in, Rønnaug vændte
sig, og drog sig også straks in i gangen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:26:59 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0199.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free